A

• Aldersgrense for lærling i elektrofaget — Ingen egen elektrofaglig aldersgrense, men ungdom under 18 har eget vern i aml.
• Anleggets dokumentasjonsmappe: hva skal ligge der? — Alt som gjør anlegget forståelig uten å ringe deg — ordnet slik at det kan finnes.
• Ansvar for FSE-opplæring: hvem må sørge for den? — Virksomheten, alltid. Også for innleide som arbeider under deres ledelse.
• Ansvar for lærlingens arbeid: hvem svarer? — Virksomheten utad. Faglig ansvarlig og den som fører tilsyn innad.
• Ansvar når samsvarserklæringen er feil — Virksomheten svarer utad. Faglig ansvarlig og montør kan trekkes inn innad.
• Ansvar når sluttkontrollen ikke ble gjort — Virksomheten svarer. Manglende kontroll er et brudd i seg selv, også uten skade.
• Ansvar ved brann etter elektrikerarbeid — Årsak og aktsomhet avgjør, ikke hvem som var sist på anlegget.
• Ansvarsforsikring for elektriker: hva dekker den? — Skade på andres ting og personer, ja. Å gjøre om egen mangelfull jobb, normalt nei.
• Ansvarsrett for elektrikere: gjelder det oss? — Et byggesaksbegrep. Elektroarbeid styres av elsikkerhetsregelverket i stedet.
• Antall lærlinger: hvor mange kan en bedrift ta inn? — Ingen fast grense i loven. Kapasiteten til opplæring og tilsyn setter taket.
• Arbeid under spenning: hva innebærer AUS? — Unntaket fra spenningsløs-regelen, med egne krav til opplæring, metode og utstyr.

B

• Berøringsspenning: hva er det og hvorfor måles den? — Spenningen du kan komme borti ved feil. Grunnen til at utkoblingstider finnes.
• Bilder som dokumentasjon: hva holder de til? — Sterkt som bevis på tilstand, men erstatter verken målinger eller erklæring.

D

• De fem sikkerhetsreglene: hva er de? — Framgangsmåten for spenningsløst arbeid — som rekkefølge, ikke som huskeliste.
• Delene i NEK 405-serien: hva dekker hva? — Serien er delt etter kontrolltype. Et sertifikat gjelder én del, ikke hele serien.
• Digital levering av dokumentasjon: hva må til? — Ja — hvis kunden får den, kan åpne den senere, og den følger med ved eierskifte.
• Digital signatur på samsvarserklæring: er det gyldig? — Digital signatur er gyldig. Kravet er sporbarhet, ikke penn på papir.
• DLE-tilsyn: hva skjer, steg for steg? — Varsel, gjennomgang, rapport med avvik, frist for retting — og lukking.
• DLE: hva er Det lokale eltilsyn og hva gjør de? — Nettselskapets tilsynsenhet, som fører tilsyn på vegne av DSB i sitt område.
• Dokumentasjon i borettslag: hvem skal ha den? — Følg eierskapet til anleggsdelen, ikke hvem som bestilte og betalte.
• Dokumentasjon mangler på gammelt anlegg — hva nå? — Beskriv tilstanden i dag som eget dokument — gjenskap aldri historikk du ikke har.
• Dokumentere komponenter: hva må med? — Ja, for utstyr som skal driftes, justeres eller skiftes. Enkelt materiell kan beskrives samlet.
• Dokumentere sluttkontrollen skriftlig: hva kreves? — Ja — måleverdier og kontrollpunkter skal skrives ned og følge anlegget.

E

• Eltilstandsrapport ved boligsalg: hva er den verdt? — Gir selger oversikt og opplysningsgrunnlag. Erstatter ikke gammel dokumentasjon.
• Eltilstandsrapport: hvem kan lage den? — Nei. Elektrofaglig kompetanse kreves, og sertifisering for sertifiserte kontroller.
• Enkeltpersonforetak som elektrovirksomhet: går det? — Ja, formen er fri. Kravene til faglig ansvarlig og internkontroll er identiske.
• Er en avtale inngått på SMS bindende? — Bindende som alt annet — og samtidig et bevis begge parter har i lomma.
• Er et muntlig pristilbud gyldig? — Muntlig binder like mye som skriftlig. Det er beviset, ikke gyldigheten, som svikter.
• Er reglene ulike for privatkunde og bedrift? — Samme sats for begge — men prisen skal oppgis ulikt, og virkningen er ulik.

F

• Faglig ansvarlig i to firmaer: er det mulig? — Avgjøres av om oppfølgingen er reell — ikke av at navnet står i to registre.
• Faglig ansvarlig: krav, rolle og ansvar — Krever utdanning utover fagbrev og flere års praksis — og en reell rolle i driften.
• Fakturere lærlingens timer: hva er ryddig? — Ja, men prisen bør speile hva kunden får — og opplæringstid må inn i kalkylen.
• FDV-dokumentasjon: hva er det og hvem skal ha den? — Informasjonen eier trenger for å drifte anlegget. Samles av utførende, eies av eier.
• Finnes det minstelønn for elektrikere? — Ingen generell minstelønn i Norge — men elektrofagene har en allmenngjort tariffavtale.
• Forsikringsselskapet krever elkontroll — hva nå? — Ofte ja i landbruk og næring. Kravet kommer fra selskapet, ikke fra myndigheten.
• Forskjell på DLE og DSB: hvem gjør hva? — DSB har myndigheten og regelverket. DLE utfører tilsynet lokalt på deres vegne.
• Forskjell på samsvarserklæring og sluttkontroll — Sluttkontroll er handlingen. Erklæringen er påstanden. Uten den første er den andre tom.
• Frist på tilsynsavvik: hvor lang er den? — Ingen fast frist. Alvorlighet styrer, og tilbakemelding innen fristen er nesten alltid mulig.
• FSE-kurs på nett: holder det? — Teori digitalt fungerer. Førstehjelpsøvelsen må gjøres fysisk.
• FSE: hva er forskriften og hvem gjelder den for? — Forskriften som skal hindre skader under arbeid på og nær elektriske anlegg.
• Førstehjelp i FSE-kurs: er det påkrevd? — Ja, øvelse i førstehjelp ved elskader er en del av den årlige opplæringen.
• Får jeg fradrag på mat og representasjon? — Nei — servering, representasjon og gaver er uttrykkelig avskåret i loven.
• Får jeg mva-fradrag på varebilen? — Ja for varebil i virksomheten. Personkjøretøy gir aldri fradrag, uansett bruk.

G

• Gjelder angrerett på håndverkertjenester? — Ja, ved avtale hjemme hos kunden eller ved fjernsalg — fjorten dager, med opplysningsplikt.
• Gjelder angreretten når jeg selv tok kontakt? — Initiativet er uten betydning. Det er stedet og formen for avtaleinngåelsen som avgjør.
• Gjelder forbrukervernet når jeg bestiller som bedrift? — Forbrukerreglene gjelder ikke i næring. Da er avtalen din eneste virkelige beskyttelse.
• Gjelder garantien i tillegg til reklamasjonsretten? — Garanti kommer på toppen av loven. Den kan utvide rettighetene dine, aldri innskrenke dem.
• Gyldighet for NEK 405-sertifisering: hvor lenge? — Tidsbegrenset og må fornyes. Datoen på sertifikatet er fasit.

H

• Har jeg angrerett når jeg bestilte elektriker på telefon? — Telefon, e-post og nettskjema er fjernsalg — fjorten dagers angrerett uten beløpsgrense.
• Har jeg angrerett på elbillader montert hjemme? — Angrerett ja, men prisen for å bruke den avhenger av hvor langt monteringen er kommet.
• Har jeg angrerett på en serviceavtale? — Fjorten dager når avtalen ble inngått hjemme hos deg eller på avstand — også for løpende avtaler.
• Har jeg krav på FDV-dokumentasjon som privatkunde? — Ja ved nybygg og store arbeider. Ved småjobber: utstyrsdokumentasjon og samsvarserklæring.
• Hva betyr cirkapris i et tilbud? — Cirka, omtrent og estimert leses alle som prisoverslag — med tak, ikke som løs prat.
• Hva betyr IA-avtale for egenmelding? — Et samarbeid om forebygging og oppfølging — utvidet egenmelding bestemmer arbeidsgiver selv.
• Hva betyr reklamasjon innen rimelig tid? — Kort tid etter at du oppdaget feilen. Aldri kortere enn to måneder fra du faktisk visste.
• Hva bør stå i kontrakten med privatkunden? — Omfang, pris, tid, betaling og endringer — pluss forbrukervernet som gjelder uansett.
• Hva dekker ansvarsforsikringen? — Erstatningsansvar for skade — men ikke å rette opp ditt eget mangelfulle arbeid.
• Hva er akkordtariffen i elektrofaget? — Lønn etter utført mengde, med satser per operasjon fra bransjens eget tariffverk.
• Hva er arbeidsgiveravgift, og hvilken sone gjelder? — Avgift av lønn og feriepenger, med sats etter sone — og egne regler for arbeid i andre soner.
• Hva er bindende — et tilbud eller et overslag? — Tilbud binder til beløpet, overslag til en grense. Ordbruken avgjør hvilken regel som gjelder.
• Hva er dagmulkt, og når løper den? — Avtalt erstatning per dag ved forsinkelse — uten krav om å bevise tap.
• Hva er en betalingsoppfordring? — Inkassatorens formelle brev etter at inkasso er satt i verk — ikke det samme som varselet.
• Hva er en samlefaktura? — Ett dokument for flere leveranser i én periode — vanlig for forvaltere og rammeavtaler.
• Hva er et akseptabelt påslag på materiell? — Ingen lovbestemt prosent, men påslaget må være avtalt eller rimelig, og det må tåle å bli spurt om.
• Hva er forskjellen på fastpris og overslag? — Fastpris binder deg til beløpet; et overslag har en lovbestemt overskridelsesgrense.
• Hva er forskjellen på tilbud og anbud? — Tilbud går til én kunde. Anbud er en konkurranse med regler for hvordan valget må gjøres.
• Hva er forskuddstrekk, og når betales det? — Trukket skatt skal på egen konto eller sikres — og forfaller i faste terminer.
• Hva er gjengs pris, og hvem avgjør den? — Standarden som gjelder når ingen pris er avtalt — og som begge parter kan påberope seg.
• Hva er mva-fritak ved eksport? — Null sats med bevart fradragsrett — men bare når vilkårene kan dokumenteres.
• Hva er reklamasjonsfristen på elektrisk arbeid? — Fem år på varige arbeider, to år ellers — pluss kravet om å si fra innen rimelig tid.
• Hva er solidaransvar for lønn? — Du kan hefte for underleverandørens ubetalte lønn — uavhengig av om du visste noe.
• Hva er sykepengegrunnlaget og 6G-taket? — Folketrygden dekker inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet — resten må avtales.
• Hva er utgående og inngående mva? — Avgift inn fra kunder minus avgift betalt på innkjøp — differansen gjør opp terminen.
• Hva gjelder når elektrikeren er sendt av forsikringsselskapet? — Selskapet er ofte avtalepart, ikke du. Avklar hvem du reklamerer til før arbeidet starter.
• Hva gjelder når elektrikeren ikke ga noen pris? — Uten avtalt pris gjelder gjengs pris — en reell grense begge parter kan påberope seg.
• Hva gjelder når jeg kjøper materiellet selv? — Du sparer påslaget og overtar produktansvaret. Montasjen svarer elektrikeren fortsatt for.
• Hva gjør jeg hvis elektrikerfirmaet har gått konkurs? — Meld kravet i boet, men prioriter å sikre dokumentasjonen og lete etter garanti eller forsikring.
• Hva gjør jeg når elektrikeren ikke møter opp? — Skriftlig frist først, deretter heving. Rekkefølgen avgjør om kravet ditt står støtt.
• Hva gjør jeg når jeg aldri får faktura? — Etterlys skriftlig og hold pengene tilgjengelig. Manglende faktura svekker deg, ikke bedriften.
• Hva gjør jeg når kunden nekter å betale? — Skill mellom glemt, uenig og betalingsudyktig — bare den ene av dem hører til inkasso.
• Hva gjør jeg når noen ber om innsyn? — Svar innen en måned, med kopi av opplysningene og informasjon om behandlingen.
• Hva gjør jeg når regningen er høyere enn avtalt? — Spesifikasjon, sammenligning, delbetaling av det ubestridte, og en skriftlig innsigelse før forfall.
• Hva gjør jeg når samsvarserklæringen mangler ved boligsalg? — Be om kopi først. Ellers: dokumenter tilstanden med elkontroll, og opplys om det som mangler.
• Hva gjør jeg når to elektrikere gir helt ulik pris? — Sprik i pris er som regel sprik i omfang. Sammenlign linjene før du sammenligner summene.
• Hva har jeg krav på av dokumentasjon etter jobben? — Samsvarserklæring, verifikasjon, kursfortegnelse og utstyrsdokumentasjon — alt er del av leveransen.
• Hva hvis elektrikeren ikke var registrert som elvirksomhet? — Arbeidet er i strid med regelverket. Få det kontrollert, og regn med problemer i forsikring og salg.
• Hva hvis elektrikeren ødela noe under arbeidet? — Bilder og skriftlig melding samme dag. Skille mellom nødvendige inngrep og uhell som skal dekkes.
• Hva koster det å avbestille en elektrikerjobb? — Avbestilling er en rettighet med en prislapp: dokumentert tap og tapt fortjeneste.
• Hva koster det å klage til Forbrukerklageutvalget? — Gratis for forbrukeren. Koster tid, ikke gebyr — men saksbehandlingen tar sin tid.
• Hva koster det å sende kravet til inkasso? — Salæret følger forskriftssatser og belastes skyldneren — hvis kravet lar seg inndrive.
• Hva koster en lærling, og hva får jeg igjen? — Kostnad tidlig, produksjon og fagarbeider til slutt — pluss tilskudd underveis.
• Hva koster firmabil i skatt for montøren? — Fri bil beskattes etter listepris; varebil klasse 2 har egne regler og en individuell modell.
• Hva må internkontrollsystemet inneholde? — Systematisk HMS-arbeid med mål, ansvar, risikovurdering, tiltak og avvikshåndtering.
• Hva må jeg betale hvis jeg angrer midt i jobben? — Forholdsmessig for det leverte, ikke tapt fortjeneste. Billigere enn avbestilling.
• Hva må stå i arbeidsavtalen? — Skriftlig avtale i alle arbeidsforhold, med et lovbestemt minimumsinnhold og en kort frist.
• Hva må stå på en faktura? — Ni innholdskrav i bokføringsforskriften — oversatt til det du faktisk skriver på regningen.
• Hva må stå på lønnsslippen? — Beregningsmåte, feriepengegrunnlag og alle trekk — nok til at den ansatte kan regne etter.
• Hva risikerer jeg når jeg betaler svart? — Uten dokumentasjon: ingen reell reklamasjonsrett, forsikringsrisiko og mulig skattemedansvar.
• Hva sier håndverkertjenesteloven om pris? — Uten avtalt pris gjelder gjengs pris, og et overslag har en lovbestemt overskridelsesgrense.
• Hva skiller håndverkertjenesteloven fra bustadoppføringslova? — Eksisterende bolig: håndverkertjenesteloven. Ny bolig: bustadoppføringslova, med dagbot og garanti.
• Hva skiller innleie fra entreprise? — Arbeidsledelse og resultatansvar avgjør — ikke hva kontrakten er kalt.
• Hva skjer hvis a-meldingen er for sen? — Tvangsmulkt per dag, beregnet ut fra antall inntektsmottakere — den vokser fort.
• Hva skjer hvis faglig ansvarlig slutter? — Rollen må dekkes og endringen meldes. Uten faglig ansvarlig stopper adgangen til å jobbe.
• Hva skjer hvis jobben tar lengre tid enn avtalt? — Fastpris: hans risiko. Timepris: dine timer, men bare de nødvendige. Frist brutt: forsinkelse.
• Hva skjer hvis mva-meldingen blir for sen? — Tvangsmulkt per dag til meldingen er levert — også når meldingen viser null.
• Hva skjer med lønna når montøren blir sykmeldt? — Arbeidsgiver de første seksten dagene, deretter NAV — med et tak som tariff ofte dekker.
• Hva skjer når elektrikeren ikke opplyste om angreretten? — Fristen kan utvides med inntil tolv måneder når angrerettinformasjonen mangler.
• Hva skjer når eltilsynet kommer på tilsyn? — De kontrollerer systemet: registrering, kvalifikasjoner, internkontroll og anleggsdokumentasjon.
• Hva skjer når jeg bestrider og kravet går til inkasso? — Omtvistede krav skal ikke inndrives. Send innsigelsen til inkassoselskapet og be om stans.
• Hva skjer når jeg melder fra om farlig elektrisk arbeid? — Vurdering, mulig befaring og pålegg. Pålegget går til eier, oppfølging av firmaet skjer separat.
• Hvem betaler elektrikeren i et borettslag? — Skillet går ved hva som er fellesareal og hva andelseieren selv svarer for.
• Hvem betaler for en uavhengig fagkyndig vurdering? — Bestilleren legger ut. Får du medhold, kan kostnaden kreves dekket som en del av tapet.
• Hvem betaler for å kjøre bort avfallet? — Eget avkapp: hans. Demontert utstyr og rivningsavfall: avtal det, for det koster penger.
• Hvem betaler når barnet er sykt? — Arbeidsgiver dekker et gitt antall dager per år; deretter kan NAV overta.
• Hvem betaler når feilen skyldes det gamle anlegget? — Eieren bærer det gamle anlegget. Elektrikeren svarer for sitt arbeid og for det han ikke varslet om.
• Hvem betaler når nettselskapet krever utbedring? — Eieren betaler pålegget. Kravet mot den som gjorde feilen er en egen sak du må ta selv.
• Hvem betaler utbedring av avvik fra tilsyn? — Eier betaler for anlegget. Dere betaler for avvik i eget arbeid — det er en mangel.
• Hvem eier dokumentasjonen — kunden eller vi? — Anleggsdokumentasjonen tilhører eier. Dere plikter å levere, og beholder kopi.
• Hvem eier rapporten fra elkontrollen? — Den som bestilte kontrollen. Men farlige funn kan ikke holdes hemmelige uten videre.
• Hvem eier samsvarserklæringen? — Erklæringen følger anlegget og skal til eieren. Bedriften beholder kopi i egen dokumentasjon.
• Hvem eier verktøyet når montøren slutter? — Bedriftens verktøy er bedriftens — men uten utleveringsliste er det vanskelig å bevise.
• Hvem har ansvaret for anlegget etter at jobben er levert? — Eieren har driftsansvaret. Elektrikeren svarer for sitt utførte arbeid i reklamasjonstiden.
• Hvem har ansvaret for det elektriske i en utleiebolig? — Utleier har anlegget. Leietaker vedlikeholder blant annet brytere og stikkontakter.
• Hvem har ansvaret når flere håndverkere har vært inne? — Hver svarer for sitt. Uten en hovedentreprenør er samordningen ditt ansvar som byggherre.
• Hvem kan skrive under samsvarserklæring? — Virksomheten erklærer, ikke personen. Fullmakten må være skriftlig og avgrenset.
• Hvem må bevise at det er en mangel? — Den som påstår, må sannsynliggjøre. Men manglende dokumentasjon rammer den profesjonelle parten.
• Hvem må ha yrkesskadeforsikring? — Alle arbeidsgivere, fra første ansatte — og uten forsikring hefter bedriften selv.
• Hvem svarer for elektrisk arbeid i en brukt bolig jeg har kjøpt? — Selger etter avhendingslova. Kravet mot elektrikeren følger den som var hans kunde.
• Hvem utsteder NEK 405-sertifikatet? — Et akkreditert sertifiseringsorgan — ikke kurstilbyderen, og ikke myndigheten.
• Hvilke forsikringer må elektrikerbedriften ha? — Yrkesskade og bilansvar er lovpålagt; resten styres av kontrakter og risiko.
• Hvilken forfallsdato skal jeg sette? — Fjorten dager er normen — men næringsforhold har en yttergrense for betalingstid.
• Hvilken mva-sats gjelder elektrikerarbeid? — Alminnelig sats på arbeid og materiell — det finnes ingen håndverkersats.
• Hvilken standardkontrakt passer elektrikeren? — Underentreprise, totalentreprise eller forbrukeravtale — tre ulike spor med ulike regler.
• Hvor klager jeg på en elektriker? — Bedriften først. Deretter forbrukerapparatet for penger, og eltilsynet for sikkerhet.
• Hvor lang er oppsigelsestiden? — Én måned som hovedregel, regnet fra måneden etter — lengre ved ansiennitet og alder.
• Hvor lang prøvetid kan jeg avtale? — Inntil seks måneder, skriftlig avtalt — og fortsatt med krav til saklighet og prosess.
• Hvor lenge er et tilbud bindende? — Så lenge akseptfristen løper. Uten frist gjelder rimelig betenkningstid — sett alltid en dato.
• Hvor lenge er jeg ansvarlig for jobben jeg har gjort? — Tre tidslinjer samtidig: reklamasjon, foreldelse av erstatningskrav og tilsyn.
• Hvor lenge gjelder et tilbud fra elektrikeren? — Akseptfristen styrer alt. Uten frist gjelder rimelig betenkningstid — en langt uklarere grense.
• Hvor lenge kan elektrikeren vente med å sende regningen? — Fakturering skal skje kort tid etter levering. Sene fakturaer er lovlige, men svakere.
• Hvor lenge kan jeg lagre kundeopplysninger? — Ikke lenger enn formålet krever — men bokføring og anleggsdokumentasjon har egne frister.
• Hvor lenge må jeg ta vare på fakturaer? — Fem år etter regnskapsårets slutt for bilag — men samsvarserklæringer lever lenger.
• Hvor lenge varer arbeidsgiverperioden? — Seksten kalenderdager — og en ny periode krever nok tid i arbeid imellom.
• Hvor mange egenmeldingsdager har en ansatt? — Tre kalenderdager om gangen, fire ganger i året — arbeidsgiver kan utvide, ikke innskrenke.
• Hvor mye av regningen kan jeg holde tilbake? — Utbedringskostnaden pluss en margin. For mye tilbakeholdt gjør deg selv til den som misligholder.
• Hvor mye feriepenger har en montør krav på? — Lovens sats er 10,2 prosent; 12 prosent følger av avtalefestet femte ferieuke.
• Hvor mye forsinkelsesrente kan jeg kreve? — Satsen fastsettes halvårlig av departementet — den er ikke noe du velger selv.
• Hvor mye kan jeg kreve i purregebyr? — En andel av inkassosatsen, tidligst fjorten dager etter forfall — og ikke for hver purring.
• Hvor ofte kommer tilsyn på besøk i en bolig? — Ingen fast syklus. Utvalget er risikobasert, og hendelser kan utløse besøk.
• Hvor ofte må FSE-kurs tas? — Minst årlig, for alle som arbeider på eller nær elektriske anlegg.
• Hvor stort påslag kan jeg ha på materiell? — Ingen lovbestemt grense — men påslaget må være avtalt eller rimelig, og tåle å bli forklart.
• Hvordan bestrider jeg en faktura fra elektrikeren? — Skriftlig, før forfall, med beløp og begrunnelse. Og betal alltid det ubestridte.
• Hvordan bokfører jeg tap på krav? — Skill mellom avsetning for usikre fordringer og et konstatert tap — de behandles ulikt.
• Hvordan bruker jeg angreretten i praksis? — Skriftlig, tydelig, og innen fristen. Skjemaet er et tilbud, ikke et krav for deg.
• Hvordan fordeles akkordoverskuddet i laget? — Etter en avtale gjort før prosjektet startet — aldri etter at oppgjøret er kjent.
• Hvordan får jeg tilbake mva på tap på krav? — Korrigering er mulig når fordringen er endelig konstatert tapt — ikke når den er gammel.
• Hvordan klager jeg på arbeid elektrikeren har gjort? — Skriftlig, konkret og tidlig — og la elektrikeren få rette før du engasjerer noen andre.
• Hvordan krever jeg refusjon av sykepenger? — Gjennom inntektsmeldingen — med riktige datoer, riktig inntekt og et tydelig refusjonskrav.
• Hvordan prises tilleggsarbeid? — Avklar før du utfører. Et tillegg som først vises på fakturaen, blir sjelden betalt uten kamp.
• Hvordan regner jeg ut riktig timepris? — Bygg den nedenfra: lønnskostnad, indirekte kostnader, fakturerbar andel og fortjeneste.
• Hvordan regnes feriepenger på akkordlønn? — Akkordoverskudd er arbeidsvederlag og inngår i grunnlaget; utgiftsdekning gjør det ikke.
• Hvordan sjekker jeg om elektrikeren er godkjent? — Elvirksomhetsregisteret for fagligheten, Brønnøysund for selskapet. To minutter før du bestiller.
• Hvorfor krever tilsynet avviksbehandling? — Fordi avvikene viser at systemet brukes — en tom liste er et faresignal, ikke et kvalitetstegn.

I

• Innhold i samsvarserklæring: hva må stå der? — De faste punktene i en erklæring om samsvar, og hvorfor hvert av dem står der.
• Internkontrollsystem: krav og innhold for elektrobedriften — Ja, uansett størrelse. Åtte punkter, der de fire siste skal være skriftlige.
• Isolasjonsmåling: hva er det og når kreves den? — Måler om isolasjonen holder tett. Gjøres spenningsløst, før anlegget settes i drift.

K

• Kalibrering av måleinstrument: hva kreves? — Ingen fast lovpålagt frist, men instrumentets nøyaktighet må kunne dokumenteres.
• Kan DLE stenge anlegget? — Ja, ved akutt fare. Frakobling er siste utvei, og gjelder til forholdet er rettet.
• Kan elektrikeren bruke strømmen og vannet mitt? — Normalt forbruk er inkludert i at jobben gjøres hos deg. Byggestrøm i stor skala avtales.
• Kan elektrikeren fakturere kjøretid? — Lovlig og vanlig. Det som ikke er greit, er kjøretid som verken er opplyst eller spesifisert.
• Kan elektrikeren ha egne vilkår som fraviker loven? — Skillet går ved hva som er fellesareal og hva som er andelseierens eget ansvar.
• Kan elektrikeren holde tilbake dokumentasjon til jeg har betalt? — Nei. Dokumentasjonen er et forskriftskrav, ikke et pressmiddel i en pengesak.
• Kan elektrikeren kreve betaling før jobben er ferdig? — Krever avtale. Knytt delbetalinger til framdrift, og hold igjen en sluttandel.
• Kan elektrikeren kreve betalt for å komme og se på reklamasjonen? — Mangel i hans arbeid: gratis. Annen årsak: vanlig oppdrag — og det bør avklares før besøket.
• Kan elektrikeren kreve forsinkelsesrente av meg? — Ja, fra forfall. Satsen fastsettes av departementet hvert halvår, ikke av bedriften.
• Kan elektrikeren kreve forskudd fra privatkunde? — Lovlig når det er avtalt. Uten avtale betaler du etter at arbeidet er gjort.
• Kan elektrikeren kreve mer enn overslaget? — Femtenprosentgrensen i håndverkertjenesteloven, hva den regnes av, og når den ikke gjelder.
• Kan elektrikeren nekte å jobbe på anlegget mitt? — Fritt før avtale. Etter avtale bundet — men aldri forpliktet til å gjøre noe uforsvarlig.
• Kan elektrikeren sette bort jobben til en underleverandør? — Arbeidet kan settes bort, men ansvaret følger avtalen din — ikke den som utførte jobben.
• Kan elektrikeren stanse arbeidet fordi jeg ikke har betalt? — Ja ved vesentlig mislighold av avtalte betalinger. Anlegget skal likevel etterlates trygt.
• Kan elektrikeren ta betalt for befaringen? — Lovlig når det er opplyst før besøket. Et uopplyst befaringsgebyr er vanskelig å kreve inn.
• Kan elektrikeren ta betalt for bompenger og parkering? — Reelle utlegg kan viderefaktureres, men de skal opplyses, spesifiseres og kunne dokumenteres.
• Kan elektrikeren ta bilder hjemme hos meg? — Dokumentasjon av arbeidet: greit. Bilder av hjemmet ditt i markedsføring: krever samtykke.
• Kan elektrikeren ta fakturagebyr av en privatkunde? — Lovlig hvis opplyst før avtalen og knyttet til en reell kostnad. Ellers kan det bestrides.
• Kan elektrikeren ta minstepris for et lite oppdrag? — Lovlig og vanlig, men bare når kunden fikk vite om minstedebiteringen før montøren dro.
• Kan elektrikeren ta utrykningsgebyr? — Lovlig og vanlig, men bare når kunden fikk vite om gebyret før elektrikeren rykket ut.
• Kan elektrikeren trekke seg fra en jobb han har tatt? — Kunden kan avbestille mot erstatning. Elektrikeren som trekker seg, misligholder avtalen.
• Kan en lærling gjøre sluttkontrollen? — Hun kan måle under tilsyn. Ansvaret for verifikasjonen ligger hos en kvalifisert person.
• Kan en lærling jobbe alene på en jobb? — Nei, ikke selvstendig. Tilsyn er påkrevd, men graden avhenger av oppgave og risiko.
• Kan en lærling skrive under samsvarserklæring? — Nei — verken alene eller sammen med en som kan. Men hun bør delta i arbeidet bak.
• Kan en regning komme flere år etter jobben? — Tre års foreldelsesfrist, men du må selv påberope deg den. Den virker ikke automatisk.
• Kan jeg angre etter at elektrikeren har begynt? — Påbegynt arbeid stopper ikke angreretten. Fullført arbeid med din erkjennelse gjør det.
• Kan jeg bruke selvstendig oppdragstaker i stedet for ansatt? — Bare når vedkommende reelt driver egen virksomhet — organisasjonsnummer alene avgjør ingenting.
• Kan jeg endre bestillingen etter at arbeidet har startet? — Endringer avtales, ikke kreves. Innkjøpt materiell og brukt tid må uansett betales.
• Kan jeg endre en faktura som er sendt? — Nei. Utstedt er utstedt — rettingen skjer med kreditnota, ikke i det gamle dokumentet.
• Kan jeg endre prisen underveis? — Ikke ensidig. Endret omfang, sviktende forbehold eller kundens samtykke — ellers står prisen.
• Kan jeg fakturere før jobben er ferdig? — Ja. Del opp etter utført arbeid eller fremdrift — rent forskudd har egne regler.
• Kan jeg fakturere i utenlandsk valuta? — Ja — men mva-beløpet skal alltid stå i norske kroner på selve dokumentet.
• Kan jeg fakturere kjøretid og reise? — Ja, når det er avtalt på forhånd — kjøretid, kilometer og utrykning er tre ulike ting.
• Kan jeg få samsvarserklæring i ettertid? — Kopi fra den som gjorde jobben: ja. Ny erklæring fra en annen: nei.
• Kan jeg få årlig mva-melding? — Ja, under omsetningsgrensen og etter søknad — men hele årets avgift forfaller samlet.
• Kan jeg gi elektrikeren nøkkel eller kode? — Vanlig og praktisk. Avtal hvem, hvor lenge, og at tilgangen avsluttes når jobben er ferdig.
• Kan jeg gi kunderabatt uten å tape penger? — Rabatten tas av dekningsbidraget, ikke av omsetningen — og der er den mye større.
• Kan jeg holde tilbake betaling til feilen er rettet? — Ja, men bare et beløp som står i forhold til mangelen — og du må si fra skriftlig hvorfor.
• Kan jeg hoppe over et fakturanummer? — Nei. Serien skal være ubrutt — feilfakturaer krediteres, de forsvinner ikke.
• Kan jeg hyre en annen elektriker og sende regningen videre? — Ja, men først etter reklamasjon, frist, purring og varsel. Ellers betaler du selv.
• Kan jeg jobbe alene på et elektrisk anlegg? — Ofte ja, men risikovurderingen avgjør — og alenearbeid krever egne tiltak.
• Kan jeg kreve erstatning for skade elektrikeren har forårsaket? — Ja, for dokumentert tap. Meld skriftlig med bilder, og be om at ansvarsforsikringen kobles inn.
• Kan jeg kreve erstatning når elektrikeren blir forsinket? — Dokumentert tap kan kreves. Ulempe kan ikke, med mindre dagbot er avtalt.
• Kan jeg kreve fastpris av elektrikeren? — Fastpris kan ikke kreves, men prisopplysninger og et skriftlig overslag kan.
• Kan jeg kreve renter av en privatkunde? — Ja — men lovens sats er et tak mot forbrukere, og gebyrene er begrenset.
• Kan jeg kreve sykmelding fra første dag? — Nei, ikke generelt. Egenmeldingsretten kan bare fratas i bestemte tilfeller, etter en prosess.
• Kan jeg kreve utbedring av utbygger etter overtakelse? — Ja, fem års reklamasjonsfrist etter overtakelse, med garantistillelse i bunnen.
• Kan jeg kreve å se hva materiellet kostet? — Spesifisert regning: ja. Grossistens pris til elektrikeren: bare når det er avtalt.
• Kan jeg kreve å se timelistene? — Timeforbruk på regningen: ja. Bedriftens interne lister med ansattnavn: normalt ikke.
• Kan jeg lese de ansattes jobbepost? — Bare ved driftsnødvendighet eller begrunnet mistanke om grovt pliktbrudd — med varsel.
• Kan jeg melde elektrikeren til tilsynsmyndigheten? — Ja, til det lokale eltilsynet. Sikkerhetssporet, ikke pengesporet.
• Kan jeg reklamere på arbeid som ble gjort for fem år siden? — Femårsfristen er absolutt, med unntak for grov uaktsomhet og for garantier som varer lenger.
• Kan jeg se hvor montøren er i arbeidstiden? — Bare med saklig grunn og forholdsmessighet — kontinuerlig overvåking av personer er ikke det.
• Kan jeg sende faktura på e-post? — Ja. Kanalen er fri; det er innholdet og sporbarheten loven bryr seg om.
• Kan jeg si opp en sykmeldt montør? — Ikke på grunn av fraværet i verneperioden — og bevisbyrden ligger hos arbeidsgiver.
• Kan jeg spore firmabilen med GPS? — Ja, med saklig formål, drøfting og informasjon — men ikke som generell kontroll av ansatte.
• Kan jeg stanse arbeidet når kunden ikke betaler? — Ofte ja ved reelt mislighold — men med varsel, skriftlig, og innenfor kontrakten.
• Kan jeg ta betalt for befaring? — Ja, når det er opplyst før du kjører ut. En uventet befaringsregning er en tvist.
• Kan jeg ta betalt for dokumentasjonen? — Del av jobben: nei, ikke som tillegg. Kartlegging av andres anlegg: ja, eget oppdrag.
• Kan jeg ta bilder på jobb og lagre dem? — Anleggsbilder er dokumentasjon; bilder av mennesker og hjem har egne regler.
• Kan jeg ta fakturagebyr? — Bare når det er avtalt på forhånd. Et gebyr som dukker opp på fakturaen, er ikke avtalt.
• Kan jeg trekke en montør i lønn? — Bare i tilfellene loven lister opp — og et ødelagt verktøy er sjelden ett av dem.
• Kan kunden avbestille jobben? — Ja, forbrukeren kan avbestille — men du har krav på erstatning for tap og tapt fortjeneste.
• Kan kunden holde tilbake betaling ved mangel? — Ja, men bare den delen som sikrer kravet — ikke hele fakturaen for en liten feil.
• Kan kunden kreve samsvarserklæring i ettertid? — Ja — erklæringen er en del av leveransen, og kravet står seg over tid.
• Kan lærlingen reise alene til en kunde? — Kjøringen er ikke problemet — arbeid uten tilsyn er. Noen oppdrag fungerer likevel.
• Kan montøren gjøre sluttkontrollen selv? — Ja, egenkontroll er lov. Blindsonen er kjent, og den kan kompenseres for.
• Kan montøren ta servicebilen hjem? — Ja — men hjemkjøring er som hovedregel privat bruk, med skattemessige følger.
• Kan prisen øke fordi materiellet har blitt dyrere? — Prisstigning mellom tilbud og oppstart ligger hos elektrikeren — med mindre forbehold er tatt.
• Klage på vedtak fra DLE: slik gjør du det — Ja, som enkeltvedtak. Normalt tre ukers frist, og klagen sendes dit vedtaket kom fra.
• Kortslutningsstrøm: hva måles og hvorfor? — Viser om vernet kobler ut i tide, og om det tåler strømmen som kan oppstå.
• Kostnad ved DLE-tilsyn: hva må betales? — Besøket faktureres normalt ikke. Kostnaden er utbedringen, tidsbruken og eskalering.
• Kostnad ved NEK 405-sertifisering: hva må regnes inn? — Kurs, prøve, avgift, utstyr og arbeidstid. Den siste posten er den største.
• Krav for å bli godkjent lærebedrift i elektrofag — Fylkeskommunen godkjenner. Dere må kunne dekke hele læreplanen og følge opp.
• Krav for å registrere en elektrovirksomhet — Foretak, faglig ansvarlig med riktige kvalifikasjoner, og internkontroll fra dag én.
• Kunden har mistet dokumentasjonen — hva gjør vi? — Send kopien hvis dere har den. Har dere den ikke, bekreft bare det dere kan belegge.
• Kursfortegnelse i sikringsskapet: er det et krav? — Den skal være tilgjengelig ved skapet — formen er fri, oppdateringen er ikke.
• Kursfortegnelse og oppbevaring: hvor lenge? — Den følger anlegget, ikke jobben. Skal finnes så lenge anlegget er i bruk.
• Kursfortegnelse ved én ny kurs: hva kreves? — Ja, fortegnelsen skal oppdateres. Nei, du må ikke kartlegge hele anlegget gratis.
• Kvalifikasjonskrav for å jobbe som elektriker — Fagbrev pluss dokumentert praksis under faglig ledelse før selvstendig arbeid.

L

• Leder for sikkerhet: hvem utpeker, og hva innebærer det? — Virksomheten utpeker, rollen er personlig, og oppgaven er å overvåke sikkerheten.
• Lærling og dokumentasjon av opplæringen underveis — Dokumentér hva som er lært, ikke bare timer. Hullene må oppdages mens det er tid.
• Lærling og instruktør: hvem skal følge opp? — Ja, opplæringen skal ha en ansvarlig — men rollene kan samles i en liten bedrift.
• Lønner det seg å gå til forliksrådet mot en håndverker? — Ett rettsgebyr, du møter selv, og mange saker forlikes i møtet. Vurder forbrukerapparatet først.

M

• Manglende samsvarserklæring ved boligsalg: hva nå? — Manglende erklæring er selgers opplysningsproblem — og kan ikke etterskrives av andre.
• Melde endringer i Elvirksomhetsregisteret — Ja — faglig ansvarlig, fagområder, navn og opphør skal meldes når det endres.
• Melde til DLE ved sikringsskifte: er det nødvendig? — Nei til DLE. Ja til nettselskapet når inntak, måler eller hovedvern berøres.
• Melding om installasjonsarbeid til nettselskapet — Ja, når tilknytning, måler eller hovedvern berøres. Går til nettselskapet, ikke til DLE.
• Må alle ha HMS-kort på byggeplassen? — Ja — også for eiere, innleide og enkeltpersonforetak, og det skal bæres synlig.
• Må avtalen med elektrikeren være skriftlig? — Ikke et gyldighetskrav, men et beviskrav i praksis — og et formkrav for angrerettinformasjonen.
• Må bedriften ha personvernerklæring? — Ja i praksis — informasjonsplikten gjelder både kunder og ansatte.
• Må dokumentasjonen være på norsk? — Den skal forstås av dem som drifter anlegget og av tilsynet — i praksis norsk.
• Må elektrikerbedriften ha sentral godkjenning? — Elektro følger eltilsynsregelverket — sentral godkjenning er en frivillig ordning ved siden av.
• Må elektrikeren dekke til og beskytte gulvet? — Rimelige forholdsregler er en plikt. Skade som tildekking ville hindret, faller på bedriften.
• Må elektrikeren få rette feilen selv? — Retting er hans rett først. Unntak når han avviser, somler eller det finnes særlige grunner.
• Må elektrikeren gi meg en oppdatert kursfortegnelse? — Ja — en fortegnelse som ikke stemmer etter arbeidet er en mangel, ikke en detalj.
• Må elektrikeren rydde etter seg? — Ja — opprydding hører til jobben. Men grensen mot etterarbeid bør avtales før oppstart.
• Må elektrikeren si fra før prisen sprekker? — Beskjeden skal komme før arbeidet utføres. En melding på fakturaen er informasjon, ikke en avtale.
• Må elektrikeren utbedre farlige feil han oppdager? — Sikre mot akutt fare og varsle: plikt. Full utbedring: tilleggsarbeid du må bestille.
• Må elektrikeren varsle før strømmen tas? — Ja, planlagt utkobling skal varsles i tide — og alle berørte, ikke bare den som bestilte.
• Må faglig ansvarlig være ansatt i bedriften? — Tilknytningen må være reell. Utlånt navn på en konsulentavtale holder ikke.
• Må jeg beregne mva på arbeid i utlandet? — Arbeid på fast eiendom følger eiendommens land — det kan bety registreringsplikt ute.
• Må jeg betale for et tilbud jeg takket nei til? — Selve tilbudet er gratis. Bestilt befaring, utredning eller prosjektering er det ikke.
• Må jeg betale for feilsøking som ikke fant feilen? — Feilsøking er arbeid som skal betales — men tidsbruken må være forsvarlig og dokumentert.
• Må jeg betale for reisetid? — To spørsmål: er reisen arbeidstid, og skal den betales? Svarene kommer fra ulike steder.
• Må jeg betale for tiden elektrikeren brukte på å hente deler? — Nødvendig henting er arbeidstid. Turer som skyldes dårlig forberedelse er tyngre å forsvare.
• Må jeg betale for timer elektrikeren brukte på å rette egen feil? — Nei — verken timer, materiell eller reise. Retting av egen feil er bedriftens kostnad.
• Må jeg betale kontant hvis elektrikeren ber om det? — Nei. Over 10 000 kroner kontant kan du bli medansvarlig for selgerens skatt og avgift.
• Må jeg betale overtidstillegg? — Ja, minst 40 prosent tillegg — og overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov.
• Må jeg betale purregebyr? — Ja ved reelt mislighold, med regulerte satser. Ikke på et beløp du har bestridt i tide.
• Må jeg betale uttak-mva på arbeid i eget hus? — Ja. Egne timer og eget materiell i eget hus er uttak, og uttak er avgiftspliktig.
• Må jeg bruke byggblankett? — Ikke lovpålagt — men blankettene dekker punktene loven krever, og det er poenget.
• Må jeg føre elektronisk kjørebok? — Ikke en generell plikt — men vilkåret for individuell verdsetting av yrkesbil.
• Må jeg få spesifisert regning fra elektrikeren? — Ja. Timer, materiell og tillegg skal kunne skilles fra hverandre og etterprøves.
• Må jeg gi skriftlig pristilbud? — Prisen skal opplyses, og forbrukeren kan kreve skriftlig overslag — skriv det uansett.
• Må jeg godta at en annen montør gjør jobben? — Avtalen er med foretaket. Personvalget er deres, ansvaret er også deres.
• Må jeg godta timepris uten tak? — Timepris uten tak er lovlig, men du kan alltid be om overslag, tak eller varslingsgrense.
• Må jeg ha databehandleravtale med systemleverandøren? — Ja, for alle leverandører som behandler personopplysninger på dine vegne.
• Må jeg ha kassasystem for kontantsalg? — Betaling ved levering er kontantsalg — også med kort. Etterfakturering er det ikke.
• Må jeg ha obligatorisk tjenestepensjon? — Ja, for de fleste med ansatte — minst 2 prosent av lønn, fra første krone.
• Må jeg ha samsvarserklæring på én stikkontakt? — Erklæring om samsvar gjelder alt arbeid på fast anlegg — også én stikkontakt.
• Må jeg ha utstyrsliste over verktøy? — Ikke ett eget lovkrav — men flere krav som til sammen forutsetter at du har oversikt.
• Må jeg melde arbeidsulykke? — Ja — alvorlig skade varsles straks til Arbeidstilsynet og politiet, og yrkesskade meldes NAV.
• Må jeg melde oppdrag til Skatteetaten? — Ja, når oppdragstakeren er utenlandsk og oppdraget er over beløpsgrensen.
• Må jeg opplyse om angrerett i felt? — Ja — før avtalen inngås, på papir eller varig medium, med angreskjema.
• Må jeg reklamere skriftlig? — Ikke et formkrav, men et beviskrav. Uten dato og innhold står reklamasjonen svakt.
• Må jeg sende EHF-faktura? — Til det offentlige er elektronisk faktura et krav — ikke en preferanse hos kunden.
• Må jeg spesifisere timer på fakturaen? — Timene må dokumenteres per dag og per oppdrag uansett — og omfanget må fremgå på fakturaen.
• Må jeg være hjemme når elektrikeren jobber? — Ingen plikt til å være hjemme, men adkomst må ordnes — og oppstart bør du få med deg.
• Må kontrolløren være uavhengig av den som utførte jobben? — Avhenger av hvem som krever kontrollen. Egenkontroll er normalt ved sluttkontroll.
• Må lærlingen ha FSE-kurs? — Ja, og den skal være på plass før første dag på anlegg.
• Må prisen fra elektrikeren oppgis med mva? — Til forbrukere skal prisen vises inkludert mva. Til bedrifter er priser uten mva det normale.
• Må samsvarserklæringen sendes til DLE? — Erklæringen leveres eier, ikke til myndigheten — men DLE kan kreve den framlagt.
• Må termograføren være sertifisert? — Ikke etter forskrift. I praksis ja, fordi tolkningen krever dokumentert kompetanse.
• Må vi ha bedriftshelsetjeneste? — Ja for bygg og anlegg — og BHT skal brukes i det forebyggende arbeidet, ikke bare til kontroller.
• Må vi ha verneombud? — Ja for de fleste — terskelen ble senket i 2024, og unntaket krever skriftlig avtale.
• Må vi møte opp på tilsyn hos kunden? — Ingen plikt, men ofte klokt. Avklaringer på stedet er billigere enn brevveksling.
• Målinger i sluttkontroll: hva skal måles? — Visuell kontroll pluss målingene som beviser at beskyttelsen virker.

N

• NEK 405 for boligkontroll: er det nødvendig? — Ikke etter forskrift. Men i praksis ja, hvis rapporten skal brukes til noe.
• NEK 405: hva er det, og hva brukes det til? — Standardserien bak sertifiseringsordningene for elkontroll og termografi.
• Normhenvisning i samsvarserklæring: hva skal stå? — Normen og utgaven skal stå. Det er den som gjør erklæringen etterprøvbar.
• Når er avtalen med elektrikeren bindende inngått? — Aksept av et tilbud, eller opptreden begge måtte forstå som en bestilling. Signatur kreves ikke.
• Når er det lov å jobbe på spenningssatt anlegg? — Bare med gyldig grunn og full oppfyllelse av krav til kompetanse, metode og utstyr.
• Når er elektrikerarbeid en mangel? — Avviker fra avtalen eller fra fagmessig standard. Forskriftsbrudd er i praksis alltid en mangel.
• Når er innleie fra bemanningsforetak lov? — Når vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt — og med egne regler for byggeplasser.
• Når foreldes et ubetalt krav? — Tre år fra forfall. Purringer avbryter ikke fristen; rettslige skritt gjør det.
• Når forfaller arbeidsgiveravgiften? — Seks terminer i året, sammen med forskuddstrekket — men rapportering skjer månedlig.
• Når gjelder forbrukerkjøpsloven i stedet for håndverkertjenesteloven? — Varen dominerer: forbrukerkjøpsloven. Arbeidet dominerer: håndverkertjenesteloven.
• Når har jeg krav på prisavslag? — Når retting uteblir eller ikke er mulig. Størrelsen følger verdireduksjonen, ikke misnøyen.
• Når kan jeg ansette midlertidig? — Bare med et grunnlag i loven — travelhet er ikke ett av dem.
• Når kan jeg fakturere a konto? — I bygge- og anleggsprosjekt, etter en avtalt plan som følger fremdriften.
• Når kan jeg heve avtalen med elektrikeren? — Bare ved vesentlig mislighold, og etter forsøkt retting. Vanskeligere på fast anlegg enn på varer.
• Når kan jeg sende inkassovarsel? — Etter forfall, skriftlig, med minst fjorten dagers frist i varselet.
• Når lønner det seg å gå til forliksrådet? — Ved reelle tvister om beløp du ikke vil gi opp — billig, uten advokat, og fristavbrytende.
• Når lønner en rammeavtale seg? — Når volumet er reelt, kostnaden per oppdrag faller, og prisene kan justeres over tid.
• Når må a-meldingen leveres? — Månedlig, med frist den 5. i påfølgende måned — én melding til tre etater.
• Når må fakturaen sendes? — Snarest mulig, senest en måned etter levering — med et eget spor for bygg og anlegg.
• Når må jeg betale regningen fra elektrikeren? — Ved forfall, og normalt etter at arbeidet er utført. Forskudd krever egen avtale.
• Når må jeg lage oppfølgingsplan? — Innen fire uker, laget sammen med den ansatte — og dialogmøte innen sju uker.
• Når må jeg melde avvik til Datatilsynet? — Innen 72 timer, med mindre risikoen er usannsynlig — og de berørte varsles ved høy risiko.
• Når må jeg mva-registrere bedriften? — 50 000 kroner i avgiftspliktig omsetning over tolv rullerende måneder.
• Når på døgnet kan elektrikeren jobbe i boligen min? — Avtalefrihet, men husordensregler, politivedtekter og naboloven setter grenser for støyen.
• Når skal jeg bruke kreditnota? — Alltid når et sendt krav skal ned eller bort — sletting er ikke et alternativ.
• Når skal mva-meldingen leveres? — Seks terminer, frist én måned og ti dager etter terminslutt — med ett sommerunntak.

O

• Oppbevare måleprotokoll: hvor lenge gjelder det? — Følger anlegget hos eier. Hos dere styres tiden av ansvars- og bokføringsfrister.
• Oppbevaring av samsvarserklæring: hvor lenge? — Hos eier: så lenge anlegget lever. Hos dere: så lenge dere kan bli holdt ansvarlig.
• Oppdatere dokumentasjon ved endringer i anlegget — Ja — det som beskriver anlegget oppdateres, det som beskriver en jobb bevares.
• Overlevering av dokumentasjon til kunden: hva skal med? — Erklæring, kontrollresultat, oppdatert kursfortegnelse og FDV for montert utstyr.

R

• Rapportere ulykke med strøm: hva må gjøres? — Lege først. Så varsling til Arbeidstilsynet og politi ved alvorlig skade, og melding til DSB.
• Registrere seg i Elvirksomhetsregisteret: er det påbudt? — Ja — registrering er et vilkår for å utføre arbeid på elektriske anlegg.
• Regress fra forsikringsselskapet: hva gjør du? — Meld til eget selskap først, samle dokumentasjonen, og svar aldri alene.
• Reklamasjonsfrist på elektrikerarbeid: hva gjelder? — To frister samtidig: rimelig tid etter oppdagelsen, og en absolutt yttergrense.
• Risikovurdering før hver jobb: hva kreves? — Ja, arbeidet skal vurderes — men generelle vurderinger dekker rutinearbeid.
• Risikovurdering i samsvarserklæringen: hva skal den si? — Vurderingen forklarer hvorfor anlegget ble som det ble. Den skrives før, ikke etter.

S

• Samsvarserklæring for solcelleanlegg: hva kreves? — Ja. Både DC-siden, vekselretteren og nettilknytningen skal dokumenteres.
• Samsvarserklæring på byggestrøm og midlertidige anlegg — Midlertidige anlegg er anlegg. Erklæringen gjelder, og bruken gjør kontrollen viktigere.
• Samsvarserklæring på elbillader: hva skal med? — Ja. Egen kurs, riktig jordfeilvern og en vurdering av tilgjengelig effekt skal dokumenteres.
• Samsvarserklæring på uferdig anlegg: hva gjør du? — Nei til forskuddssignering. Ja til å erklære for den delen som faktisk er ferdig.
• Samsvarserklæring ved skifte av lampepunkt — Vedlikehold trenger ingen erklæring. Endring gjør det. Her er grensen i praksis.
• Sentral godkjenning for elektro: trenger vi det? — Registrering er kravet. Sentral godkjenning er frivillig og gjelder byggesaksområdet.
• Skal jeg legge mva på utlegg jeg viderefakturerer? — Ja, som hovedregel. Kostnader ved å oppfylle avtalen er en del av vederlaget.
• Sluttkontroll og internkontroll: hva er forskjellen? — Én kontroll gjelder anlegget, den andre gjelder bedriften. Begge kan bli sjekket.
• Sluttkontroll på delvis ferdig anlegg: hvordan? — Ja — kontroller det som settes i drift, og skriv tydelig hva som gjenstår.
• Strømgjennomgang: hva gjør du etterpå? — Til lege alltid, også uten symptomer. Så varsling, og deretter avviksbehandling.
• Systemrevisjon fra DSB: hva innebærer det? — Kontroll av om systemet virker i praksis, ikke bare om permen finnes.

T

• Termografering av elektriske anlegg: når kreves det? — Kontroll med varmekamera som finner varmgang før den blir brann.
• Teste jordfeilbryter: må det gjøres hver gang? — Ja, når arbeidet berører kursen. Testknappen er ikke det samme som en måling.

U

• Uenig i tilsynsbrev fra DLE: hva gjør du? — Svar skriftlig innen fristen, med fakta og hjemmel. Ikke la uenighet bli taushet.
• Underleverandør og samsvarserklæring: hvem erklærer hva? — Hver virksomhet erklærer for sitt eget arbeid. Grensesnittet må avtales skriftlig.
• Utenlandsk elektrikerutdanning: godkjennes den i Norge? — Ja, men etter søknad og vurdering. Ikke sett noen selvstendig i arbeid før svaret er der.

V

• Varsle om farlig anlegg: hva er plikten din? — Sikre faren, skriv til eier, og varsle tilsynet når faren er alvorlig og ikke rettes.
• Vernerunde og dokumentasjon: hva kreves? — Ja, kartlegging og tiltak skal dokumenteres. Utfordringen er at arbeidsplassen flytter seg.
• Verneutstyr for elektrikere: hva kreves? — Ja. Arbeidsgiver skaffer, den ansatte bruker — og lysbuerisiko styrer valget.

Y

• Yrkesskadeforsikring i elektrikerbedriften: er den påbudt? — Ja, lovpålagt for ansatte. Selvstendig næringsdrivende må dekke seg selv frivillig.