A

• A-konto-fakturering: penger inn før jobben er ferdig — Betaling underveis mot foreløpig avregning, som gjøres opp ved sluttoppgjøret.
• A-melding: én rapport, fire etater, frist den 5. — Én månedlig melding som dekker skatt, NAV, SSB og Aa-registeret. Frist den 5.
• AFDD og brannvernbryter — Vernet som gjenkjenner mønsteret i en serielysbue — feilen sikring og jordfeilvern ikke ser.
• Akkordseddel: så mye ble montert, så mye skal betales — Mengde ganger normtid, minus forskudd. Oppgjørsdokumentet i akkordarbeid.
• Akkordtariff: elektrofagets egen produktivitetslønn — Lønn etter utført mengde, ikke etter klokka. Normtider, lagoppgjør og etteroppgjør.
• Allmenngjøring av tariffavtalen for elektrofagene — Deler av tariffavtalen gjort til forskrift. Gjelder også bedrifter uten tariffavtale.
• Anbud: bindende tilbud i en formell konkurranse — Bindende tilbud i konkurranse. Formalitetene avgjør ofte like mye som prisen.
• Ansvarlig for arbeidet — Rollen med sikkerhetsansvaret på arbeidsstedet, utpekt før arbeidet starter.
• Ansvarlig søker i byggesaken — Foretaket som eier byggesaken utad — og som må kobles inn når noe endres underveis.
• Ansvarsrett i byggesaken — Byggesakens ansvarsordning — og hvorfor elektroanlegget ikke er en del av den.
• Arbeidsgiveravgift: hva den beregnes av og når den forfaller — Avgift på toppen av lønn og feriepenger. Sonebestemt sats, seks terminer i året.
• Arbeidsjording — Kortslutning og jording av arbeidsstedet, så innkobling eller indusert spenning ikke blir farlig.
• Arbeidstegning for elektromontasje — Tegningen med nok detalj til å bygge — og forvekslingen med anbudstegningen som koster timer.
• AUS: arbeid under spenning — Unntaket fra spenningsløst arbeid — med egne krav til kompetanse, metode og utstyr.
• Automatsikring — Termisk bimetall for overbelastning og magnetisk spole for kortslutning, i samme kapsel.
• Avdragsfaktura knyttet til milepæl eller oppmålt framdrift — Faktura for en definert del av kontrakten — milepæl, periode eller oppmålt mengde.
• Avtalepris mot kunde: den må gjelde hele veien — Prisen en bestemt kunde er lovet. Verdiløs hvis den ikke slår gjennom hver gang.
• Avviksmelding i byggeprosjekter — Beskjeden om at noe ikke stemmer — teknisk avklaring i dag, dokumentasjon i morgen.

B

• Berøringsspenning — Spenningen som står over en kropp ved en feil — målet hele sjokkbeskyttelsen sikter mot.
• Beskyttelsesleder — Den gulgrønne lederen som holder utsatte deler spenningsfrie og gir feilstrømmen vei tilbake.
• Betalingsoppfordring: der inkassosalæret starter — Inkassators formelle krav etter inkassoloven § 10, med egne innholdskrav.
• BIM for elektroentreprenøren — Modellen der bygningsdelene er objekter med egenskaper — og det den faktisk løser for elektro.
• Branncelle og gjennomføringer — Avgrensningen som skal holde brannen inne — og som ryker med ett utettet kabelhull.
• Brannkonsept og elektroanlegget — Byggets branntekniske løsning — og kravspesifikasjonen for anleggene elektro leverer.
• Brannskille — Konstruksjonen som holder brann tilbake i et gitt antall minutter — og som kabler alltid må krysse.
• Bruttofortjeneste på materiell — og hva den ikke viser — Salgsinntekt minus varekostnad. Sier noe om innkjøp, ingenting om timene.
• Brytevne — Den største kortslutningsstrømmen et vern kan bryte trygt, oppgitt i kA på fronten.
• Byggeleder på byggeplassen — Byggherrens representant på plassen — med en fullmakt du bør kjenne grensene for.
• Byggemøte og referatet det produserer — Ukens samordning — og et referat som blir bevis hvis du ikke leser det.
• Byggestrøm på bygge- og anleggsplass — Midlertidig anlegg, permanente krav — og den installasjonen flest folk tar på uten opplæring.
• Byggherreforskriften og hva den krever av deg som utfører — Regulerer SHA på byggeplass: plan, koordinator, oversiktsliste og medvirkning.
• Byggherreforskriftens roller på byggeplassen — Fire roller, fire sett plikter — og hvilken av dem elektrikerbedriften faktisk har.
• Byggherrens ansvar på bygge- og anleggsplass — Pliktene byggherren beholder uansett hvem som gjør jobben — og hva du kan kreve av ham.
• Bygningsmessige arbeider for elektroinstallasjonen — Hulltaking, sliss og reparasjon — arbeidet begge fag tror det andre har priset.

C

• Cos fi — Cosinus til vinkelen mellom strøm og spenning — tallet fra motorskiltet du regner strøm med.

D

• Dagmulkt i entreprisekontrakter — Sanksjonen som løper uten tap, og som bare kan forsvares med varsler sendt i tide.
• Dagmulkt ved forsinkelse: mekanismen og forsvaret — Sanksjon per dags forsinkelse. Løper uavhengig av om byggherren har tapt noe.
• Dekningsbidrag på en jobb: definisjon og bruk — Inntekt minus variable kostnader. Det jobben bidrar med til å dekke faste kostnader.
• Dekningsgrad som styringstall i håndverksbedriften — Dekningsbidrag delt på omsetning. Gjør små og store jobber sammenlignbare.
• Detaljprosjektering av elektroanlegg — Veien fra systemskisse til byggbar tegning — og timene som forsvinner når ingen priser dem.
• Diettgodtgjørelse for montører på reise og anlegg — Dekning av merutgift til kost. Satsen avhenger av overnatting og reiselengde.
• Dimensjonerende strøm — Ib: lasten kursen faktisk skal føre, og første ledd i kjeden fram til kabelvalget.
• Dobbeltisolasjon — To lag isolasjon i stedet for jording — utstyr i klasse II, merket med kvadrat i kvadrat.
• Driftsinstruks for elektriske anlegg — Den korte, brukte delen av FDV: hva som skal gjøres, hvor ofte og av hvem.
• Driftsspenning — Spenningen anlegget normalt står på, med det variasjonsområdet nettet faktisk leverer.

E

• Effektbryter — Vern med innstillbare utløsere for store kurser — selektivitet er mulig, feilinnstilling er usynlig.
• Effektfaktor — Forholdet mellom nyttig effekt og overført effekt — avgjør hvor mye strøm anlegget må tåle.
• EFO-basen: bransjens felles varedatabase — Bransjens felles produktdatabase, med ELnummer som entydig identifikator.
• Egenmelding ved sykdom: reglene i praksis — Inntil tre kalenderdager per gang, med tak på antall tilfeller i året.
• EHF: elektronisk faktura til stat, fylke og kommune — Strukturert elektronisk faktura. Påkrevd ved salg til offentlige oppdragsgivere.
• Endringsmelding: dokumentet som gjør tillegg betalbart — Skriftlig varsel om arbeid utenfor kontrakten, med pris og konsekvens for frist.
• Endringsordre i entreprisekontrakter — Byggherrens formelle bestilling av en endring — og problemet med alle dem som aldri utstedes.
• Energikrav i byggteknisk forskrift — Kravene som styrer belysning, styring, varme — og hullene du lager i klimaskjermet.
• Enhetspriskontrakt i entreprise — Fast pris per enhet, variabel mengde — og hele risikoen ligger i hvordan det måles.
• Etterkalkyle: den eneste måten kalkylen blir bedre på — Virkelige timer og kostnader mot kalkylen. Det som gjør neste tilbud bedre.

F

• Fakturerbar grad: tallet som avgjør om timeprisen holder — Andelen betalte timer som faktisk faktureres. Den mest oversette lønnsomhetsdriveren.
• Faktureringsfrist: senest en måned etter levering — Snarest mulig, og senest en måned etter levering. Fristen er en plikt.
• Fasefølge — Rekkefølgen fasene topper i — den bestemmer rotasjonsretningen på trefasemotorer.
• Faseleder — Den spenningsførende lederen: fargekoder, fasespenning mot systemspenning og faseriktig kobling.
• Fastlønn: avtalt månedsbeløp, ikke fritak fra timelistene — Avtalt månedsbeløp uavhengig av månedens lengde. Overtid og timelister gjelder fortsatt.
• Fastpris: hva bedriften faktisk påtar seg — Prisen ligger fast uansett medgått tid. Hele mengderisikoen ligger hos bedriften.
• FDV-krav etter TEK17 kapittel 4 — Forskriftskravet bak FDV-permen, og grunnen til at byggherren ikke kan droppe den.
• Feilstrøm — Samlebetegnelsen på strøm som går utenom kretsen: fra tusenvis av ampere til noen få mA.
• Ferdigattest for byggetiltaket — Byggesakens sluttstrek — og en av de vanligste grunnene til at sluttoppgjøret holdes tilbake.
• Feriepenger etter ferieloven: hva som teller med — Lønn fra i fjor, utbetalt i år. Grunnlaget bestemmes av ferieloven § 10.
• Fordelingsskap — Der forsyningen deles i kurser: varmebudsjett, dokumentasjon og plass til neste utvidelse.
• Forkalkyle: fra mengde og normtid til en pris — Anslag på timer, materiell og risiko før jobben tas — og planen den måles mot.
• Forleggingsmåte — Hvordan kabelen ligger — referansemetoden som bestemmer hvilken strømføringstabell som gjelder.
• Forprosjekt i byggeprosjekter — Siste fase der en endring er billig — og den elektrikeren sjelden er invitert til.
• Forsering i entreprisekontrakter — Å ta igjen tid med overtid og folk — og de to helt ulike måtene det blir betalt på.
• Forsinkelsesrente på ubetalte fakturaer — Lovbestemt rente ved forsinket betaling. Satsen fastsettes hvert halvår.
• Forskuddsfaktura: når kunden betaler før jobben gjøres — Betaling før levering. Tillatt, men med egne krav til dokumentasjon og avgift.
• Forskuddstrekk: penger bedriften holder, men ikke eier — Skatt trukket etter skattekort, satt på egen konto. Aldri driftslikviditet.
• Fremdriftsplan i byggeprosjekt — Rekkefølgen på plassen — og målestokken for hvert eneste krav om mer tid.
• Fristforlengelse i entreprisekontrakter — Retten til mer tid når andre hindrer deg — og varselet som er hele forutsetningen.
• FSE — Forskriften om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg — mennesker, ikke anlegg.
• Føringsvei — Den planlagte traseen for kabler gjennom bygget — og forutsetningen for enhver senere endring.
• Føringsveier i bygg og kampen om plassen — Den delte plassen over himlingen — og hvorfor elektro ofte kommer sist til bords.

G

• Garantibefaring etter overtakelse — Ettårsrunden der driftserfaringen samles — og der andres punkter lett blir dine.
• Garantitid på elektrikerarbeid — Frivillig løfte i tillegg til loven — og aldri et tak på kundens rettigheter.
• Gjennomsnittsberegning av arbeidstid i anleggsperioder — Lange uker mot korte, uten overtid — men bare med riktig avtale i bunn.
• Grensesnitt mellom fagene i et prosjekt — Overgangen mellom to fag — og de fem stedene elektrikeren taper penger hver gang.
• Grossistrabatt: der materiellmarginen faktisk avgjøres — Avtalt prosent per varegruppe. Små forskjeller gir store utslag over et år.

H

• Helligdagstillegg og arbeid på røde dager — Satsen kommer fra tariff, ikke fra loven. Loven avgjør om arbeidet er tillatt.
• HMS-kort: uten det kommer du ikke inn på plassen — Personlig identitetskort for byggeplass. Skal bæres synlig av alle som arbeider der.
• Hovedbryter — Anordningen som gjør hele anlegget spenningsløst i ett grep — hvis den er merket og tilgjengelig.
• Hovedentreprise som gjennomføringsmodell — Byggherren tegner, én entreprenør bygger — og elektro havner ett hakk ned i kjeden.
• Hovedjordskinne — Punktet der jordelektrode, PE-ledere og utjevning møtes — og der målingene tas.
• Hulltaking i bygningskonstruksjoner — Hverdagsarbeid som av og til er en konstruksjonsbeslutning — og hvordan du vet forskjellen.
• Hviletid: den grensen som ikke kan planlegges bort — Sammenhengende arbeidsfri hvert døgn og hver uke. Den harde grensen i arbeidstidskapittelet.

I

• IFC-modell og utveksling mellom fag — Det åpne utvekslingsformatet mellom fagene — og der informasjon både overlever og forsvinner.
• Igangkjøring av tekniske anlegg — Å sette anlegget i drift og bevise at funksjonene virker — ikke det samme som sluttkontroll.
• Igangsettingstillatelse i byggesaken — Tillatelsen som gjør byggearbeidet lovlig å starte — og som ofte kommer i flere trinn.
• IK-verdi og IK-kode — To betydninger av IK: kortslutningsytelse i kA og mekanisk slagstyrke som IK-kode.
• Inkassovarsel: siste steg før saken går videre — Skriftlig varsel med minst 14 dagers frist, jamfør inkassoloven § 9.
• Innestående beløp i entreprisekontrakter — Opptjente penger som holdes igjen til slutt — og som ofte blir stående lenger enn avtalt.
• Inngående mva: når fradraget faktisk holder — Avgift på egne innkjøp. Fradrag krever både riktig bruk og riktig dokumentasjon.
• Innleie: hva som er lov etter regelendringene — Strammere regler for innleie fra bemanningsforetak, med geografiske forbud i bygg.
• Inntakskabel — Fra tilknytningspunkt til inntak: her settes fordelingssystem, kortslutning og effekt.
• Inntektsmelding: dokumentet som utløser NAV-refusjonen — Melder inntekt og arbeidsgiverperiode til NAV — og utløser refusjonen.
• Inspeksjonsluke for skjult elektroutstyr — Den lille åpningen som avgjør om skjult utstyr kan nås — eller om himlingen må rives.
• IP-grad — To sifre: det første mot faste gjenstander, det andre mot vann. Kondens er ikke dekket.
• Isolasjonsmåling — Likespenning mot jord avslører svekket isolasjon før den blir en jordfeil.
• Isolasjonsovervåking — Utstyret som måler isolasjonsmotstanden mot jord løpende og varsler første jordfeil i IT-anlegg.
• IT-nett — Ujordet nullpunkt: første jordfeil kobler ikke ut, men må finnes før den neste kommer.

J

• Jordelektrode — Den delen av jordingsanlegget som berører jordsmonnet, og som måles i ohm mot fjern jord.
• Jordfeilautomat — Kombivernet som gir hver kurs sitt eget jordfeilvern — og gjør feilsøking til en to-minutters jobb.
• Jordfeilbryter — Vernet som fanger strømmen som forsvinner ut av kursen, og hvorfor den av og til slår ut grunnløst.
• Jordfeilvarsler — Signalet som forteller at IT-anlegget har fått en jordfeil — uten å koble noe ut.
• Jordslutning — Kontakt mellom spenningsførende del og jord — utfallet styres helt av fordelingssystemet.

K

• Kabelbro — Bæresystemet med best kjøling og enklest utvidelse — hvis fyllingsgraden ikke er satt for høyt.
• Kabelmerking — Merking i begge ender: minutter ved montasje, timer spart ved hver senere feilsøking.
• Kabeltverrsnitt — Fire uavhengige krav bestemmer tverrsnittet — og det strengeste av dem er det som gjelder.
• Kapslingsgrad — Den samlede vurderingen av hva kapslingen skal tåle på stedet — ikke bare IP-koden.
• KID-nummer: hvorfor betalingen finner riktig faktura — Tallrekken som kobler innbetaling til faktura automatisk i reskontroen.
• Kilometergodtgjørelse for bruk av egen bil i jobb — Dekning for egen bil i arbeid. Trekkfri innenfor satsen, med reiseregning.
• Koblingsboks — Stedet skjøten sitter: skal være tilgjengelig, tett nok for stedet og romslig nok for forbindelsene.
• Kollisjonskontroll mellom fagmodeller — Konflikter funnet på skjerm i stedet for i stigen — og hvorfor listen må siles.
• Kontaktor — Fjernstyrt lastbryter med spole: liten styrestrøm kobler stor last, og faller ut ved spenningstap.
• Kontantfaktura: når betalingen skjer på stedet — Betaling ved levering utløser kassaregler; faktura med forfall gjør det ikke.
• Kontinuitetsmåling — Måling av at PE og utjevning faktisk leder hele veien, med lav nok motstand.
• Kontraktsstandard i bygg og anlegg — Kartet over NS-standardene — og hvorfor valget avgjør hvor fort et krav går tapt.
• Koordinator for prosjekteringsfasen — Rollen som skal fjerne risiko før den er bygget inn — der elektro sjelden blir spurt.
• Koordinator for utførelsesfasen — Personen som samordner fagene på plassen — og den riktige mottakeren av dine avviksmeldinger.
• Kortslutningsberegning — Regnestykket bak vernvalget: spenning delt på impedans, der temperatur og lengde flytter svaret.
• Kortslutningsstrøm — Strømmen ved ren kortslutning: dimensjonerer brytevne i skapet og utkobling ytterst i kursen.
• Kortslutningsvern — Den raske vernfunksjonen: bryter før lederen tar skade av energien i kortslutningen.
• Kostpris: tallet all annen prising hviler på — Nettopris etter rabatt, med frakt og gebyr. Grunnlaget for alle andre tall.
• Kreditnota: den eneste riktige måten å rette en faktura — Reverserer en utstedt faktura. Den eneste lovlige måten å rette et bokført salg.
• Kunderabatt: hver prosent går rett i dekningsbidraget — Avtalt prisreduksjon som går rett i dekningsbidraget, krone for krone.
• Kursfortegnelse — Oversikten i skapdøra over hva hver kurs betjener og hvilket vern den har.
• Kurssikring — Vernet foran kursen: dimensjonert for kabelen i veggen, ikke for utstyret som plugges inn.

L

• Ladepunkt for elbil — Langvarig last med egen kurs og eget vernkrav — der de gamle samtidighetsanslagene svikter.
• Lagerverdi: hva som ligger på hylla og i bilene — Materiell som er kjøpt, men ikke brukt. Telles fullstendig og dokumenteres.
• Lastskillebryter — Bryter driftsstrøm og gir sikker frakobling, men har ingen vernfunksjon mot kortslutning.
• Lekkasjestrøm — Den normale strømmen til jord fra filtre og kabelkapasitans — summen tar marginen i vernet.
• Lydkrav og elektroinstallasjonen — Der elektroarbeid ødelegger lydskillet: gjennomføringer, rygg-mot-rygg-bokser og støyende utstyr.
• Lysbue — Utladning gjennom luft med ekstrem varme og trykk — den mest undervurderte faren i skapet.
• Lærling i elektrikerbedriften: to regelsett samtidig — Arbeidstaker og elev på én gang. Lærekontrakt, opplæringsplan og fylkestilskudd.
• Løpende inntektsføring mot fullført kontrakt — Fordel inntekten etter framdrift, eller vent til prosjektet er ferdig.

M

• Mangel ved utført arbeid — Avviket fra det avtalte — og grensen mot endring, slitasje og feil bruk.
• Mangelliste etter overtakelse — Restlisten etter overtakelse — praktisk arbeidsverktøy og betalingsdokument i ett.
• Mannskapsliste og oversiktslisten byggherren må føre — Daglig oppdatert liste over alle som arbeider på byggeplassen, med arbeidsgiver.
• Materialpåslag: betaling for jobben rundt materiellet — Dekker innkjøp, lager, transport, svinn og garanti — ikke bare fortjeneste.
• Mengdebeskrivelse i konkurransegrunnlag — Tilbudets regneark, post for post — og timen med best avkastning i hele tilbudsarbeidet.
• Merkeplan i byggeprosjekter — Gjennomføringen av merkesystemet: hvem, hva, hvordan og innen når.
• Merkestrøm — Strømmen vernet tåler kontinuerlig ved referansetemperatur — som skapet ditt sjelden holder.
• Merkesystem for tekniske anlegg — Én identitet per komponent, i tegning, modell, skilt og driftssystem — avtalt før montasje.
• Midlertidig brukstillatelse — Lov til å flytte inn før alt er ferdig, mot en liste med frister du bør lese nøye.
• Milepæl i byggeprosjekter — Punktet i planen som utløser betaling, overlevering eller mulkt — og som må defineres presist.
• Motorvern — Vernet som beskytter motorviklingene mot varme — innstilt etter motorskiltet, ikke etter kabelen.
• Mva-termin: når avgiften skal meldes og betales — Seks terminer i året. Avgiften følger fakturadato, ikke når kunden betaler.
• Måleprotokoll — Dokumentet med målte verdier, målepunkter og instrument — det som gjør kontrollen etterprøvbar.

N

• Nettopris mot bruttopris i elektrogrossistens prisliste — Bruttoliste minus avtalt rabatt. Den eneste prisen som duger som kostpris.
• NS 3420 og beskrivelsen du priser — Felles språk for poster og mengder — og reglene som avgjør hva prisen din dekker.
• NS 8405 for elektrikeren — Standarden der et berettiget krav dør av å bli varslet for sent.
• NS 8406 i praksis — Forenklet utførelsesstandard for mindre jobber — men varsling er fortsatt ikke valgfritt.
• NS 8407 og totalentreprisen — Totalentreprisens standard — der du svarer for at løsningen er riktig, ikke bare utført riktig.
• NS 8415 for underentreprenøren — Underentreprisen som speiler NS 8405 — med kortere frister enn den du speiler.
• Nulleder — Returlederen som kan bli varmere enn fasene når anlegget er fullt av elektronikk.

O

• Obligatorisk tjenestepensjon: hvem må ha den og hvor mye — Lovpålagt pensjonssparing fra første krone. Plikten inntrer ved få ansatte.
• Omsorgspenger og retten til fri ved barns sykdom — Fravær ved barns sykdom med eget dagantall og egen refusjonsgrense.
• Omvendt avgiftsplikt og norske byggeoppdrag — Kjøperen beregner avgiften. Gjelder blant annet innkjøpte tjenester fra utlandet.
• Oppbevaringsplikt for regnskapsmateriale og prosjektpapir — Fem år for primærdokumentasjon etter regnskapsårets slutt, i lesbar form.
• Oppdragsbekreftelse: det billigste dokumentet du skriver — Kort skriftlig oppsummering av avtalen før oppstart — pris, omfang og forbehold.
• Opplæring av driftspersonell ved overlevering — To timer ved overlevering som fjerner et års unødvendige utrykninger.
• Oppstartsmøte før arbeidet begynner — Timen der alt kan avklares gratis — og den siste der spørsmål ikke virker vanskelige.
• Opptjent inntekt på et prosjekt: framdrift, ikke faktura — Inntekt følger framdrift, ikke faktureringsplan eller betaling.
• Overbelastningsvern — Den trege vernfunksjonen mot strøm over kabelens tåleevne — uten å reagere på hver innkobling.
• Overgangsmotstand — Motstanden mellom jordelektroden og fjern jord, målt i ohm og avgjørende for berøringsspenningen.
• Overharmoniske — Strømkomponenter på 150, 250 og 350 Hz som varmer nulleder og transformator uten å utløse vern.
• Overslag til forbruker og grensen for hva du kan fakturere — Anslag med lovbestemt tak: prisen kan ikke overstige overslaget vesentlig.
• Overspenningsvern — Ventilen mot jord som tar transienten før den når utstyret — og hvorfor ett vern sjelden holder.
• Overtakelse av entreprisearbeid — Datoen som stopper dagmulkt, starter reklamasjonsfrist og flytter risiko — alt på én gang.
• Overtakelsesprotokoll ved ferdig arbeid — Ti minutters papirarbeid som avgjør diskusjoner flere år senere.
• Overtidstillegg: når det utløses og hva loven krever — Minst 40 prosent tillegg, særlig behov som vilkår, og faste tak per uke og år.

P

• PEN-leder — Kombinert beskyttelses- og nulleder — tillatt på strenge vilkår, katastrofal når den ryker.
• Peppol: aksesspunkt, adresseregister og hvorfor det stopper — Nettverket elektronisk faktura sendes i. Aksesspunkt, adresseregister, kvitteringer.
• Permittering i en elektrikerbedrift: hva som kreves — Midlertidig opphold i arbeidsplikten. Saklig grunn, varsel og lønnspliktperiode.
• Plunder og heft i entrepriseprosjekter — Tapt produktivitet fra tusen småting — reelt, men nesten umulig å vinne uten dokumentasjon.
• Potensialutjevning — Prinsippet om at ledende deler som kan berøres samtidig, skal ligge på samme potensial.
• Preaksepterte ytelser i byggteknisk forskrift — Standardløsningen som teller som oppfylt krav — og hva som skjer når prosjektet velger annerledes.
• Prisantydning, anslag eller pris — ordet betyr noe — Ikke et rettslig begrep. Et tall sagt til en forbruker blir gjerne et prisoverslag.
• Prosjekteringsansvar for elektroanlegg — Å svare for at valget var riktig, ikke bare for at monteringen var det.
• Prosjekteringsgrunnlag i elektroprosjekter — Dokumentene tilbudet hviler på — og hullene som senere blir dine hvis du ikke sier fra.
• Prosjekteringsleder i byggeprosjekt — Den som samordner de prosjekterende, og som svarer når underlaget ikke henger sammen.
• Prosjektregnskap: ikke bare god skikk, men et krav — Lovpålagt for bygge- og anleggsoppdrag over verdigrensen, med timer per prosjekt.
• Prøvedrift av tekniske anlegg — Anlegget i drift uten å være overtatt — en mellomtilstand som må reguleres skriftlig.
• Purregebyr: reglene før inkasso settes i gang — Gebyr for purring, men bare når frist og utforming følger inkassoregelverket.
• Påslag og margin: to tall som aldri er like — Påslag regnes av kostpris, margin av salgspris. De er aldri det samme tallet.
• Påslagsfaktor: gang kostprisen med ett tall — Multiplikatoren fra kostpris til salgspris. Én operasjon, færre feil.

R

• Rabattmatrise: én sats per varegruppe, ikke én for alt — Ulik sats per varegruppe. Treffer bedre enn flat rabatt — men må vedlikeholdes.
• Rammeavtale: vilkår først, oppdrag senere — Avtalte vilkår for framtidige oppdrag, som regel uten garantert volum.
• RCD type A — Standardvernet: ser vekselstrøm og pulserende likestrøm, men blindes av glatt likefeilstrøm.
• RCD type B — Jordfeilvernet som også ser glatt likestrøm — kravet ved frekvensomformere og enkelte ladere.
• RCD type F — Mellom A og B: dekker blandede frekvenser fra enfase omformerdrift, og tåler litt likestrøm.
• Regningsarbeid: timer og materiell, dokumentert — Betaling etter medgått tid og materiell, med krav om spesifisert regning.
• Reisetid for montører: tre spørsmål som må skilles — Arbeidstid, lønn og fakturering er tre spørsmål med tre ulike svar.
• Reklamasjon på elektrikerarbeid: plikter og praksis — Melding om mangel ved utført arbeid. Utløser undersøkelsesplikt, ikke automatisk ansvar.
• Reklamasjonsfrist: hvorfor elektrikerarbeid har fem år — Innen rimelig tid, og senest to år — men fem år for arbeid ment å vare lenge.
• Reklamasjonsperiode etter overtakelse — Fem år etter overtakelse der arbeidet kan komme tilbake — med alt det krever av arkiv.
• Relé — Liten spolestyrt bryter som skiller kretser og gjør ett signal om til flere koblinger.
• Rigg og drift i elektroentreprise — Alt som må til for å kunne jobbe, men som ikke er montasjetimer — ofte gjettet, sjelden regnet.
• Riggplan for byggeplassen — Plassens logistikk på ett ark — og en direkte kostnadsdriver i elektrikerens kalkyle.
• Romskjema i byggeprosjekter — Tabellen der elektrokravene faktisk står — og som oftest leses etter at prisen er gitt.
• Rådgivende ingeniør elektro (RIE) — Den som prosjekterer anlegget for byggherren — og grensen mot utførendes eget ansvar.

S

• Salgsdokument: de punktene fakturaen må ha — Fakturaens innholdskrav etter bokføringsforskriften § 5-1-1, punkt for punkt.
• Samspillsentreprise som gjennomføringsmodell — Felles utvikling før prisen låses — innflytelse mot åpenhet om egne kalkyletall.
• Samsvarserklæring for elektrisk anlegg — Utførendes bekreftelse på at anlegget er i samsvar med forskriften, med underlaget som følger.
• Samtidighetsfaktor — Anslaget på hvor mye av den samlede kurskapasiteten som faktisk brukes samtidig.
• Selektivitet — At bare vernet nærmest feilen kobler ut — og hvordan du beviser det uten å gjette.
• SELV og PELV — Kretser med så lav spenning at farlig berøring ikke kan oppstå — jordet eller ikke.
• Selvkost på et oppdrag: grensen for hva du kan si ja til — Alle kostnader jobben forårsaker, direkte og indirekte. Grensen for hva du tåler.
• Sentral godkjenning av foretak — Frivillig kvalifikasjonsbevis i byggesakssystemet — ofte etterspurt, sjelden påkrevd for elektro.
• Serviceavtale for elektriske anlegg: hva den binder — Fast oppfølging av et anlegg mot avtalt betaling, med definert omfang og responstid.
• SHA-plan for elektroarbeid på byggeplass — Elektrofagets bidrag til byggherrens SHA-plan — og hvorfor det nesten alltid mangler.
• SHA-plan: risiko, tiltak og hvem som gjør hva — Beskriver risiko og tiltak på byggeplassen. Skal finnes før oppstart og oppdateres.
• Sideentreprise og elektrikerens rolle — Direkte kontrakt med byggherren, uten mellomledd — men koordineringen blir hans ansvar.
• Sikkerhetsstillelse i entreprisekontrakter — Garantien for kontraktsforpliktelsene — og en skjult kostnad i hver entreprisekontrakt.
• Sjaktforhold og vertikale føringer — Den vertikale flaskehalsen som tegnes tidlig og aldri kan gjøres større.
• Skilletransformator — Sekundærkrets uten jordforbindelse: én berøring gir ingen sluttet krets tilbake til kilden.
• Sluttfaktura: alt som gjenstår, samlet ett sted — Avregner hele oppdraget mot det som er fakturert underveis — og starter frister.
• Sluttkontroll av elektrisk anlegg — Verifikasjonen før anlegget settes i drift: visuell kontroll og målinger i riktig rekkefølge.
• Sluttoppgjør etter NS-standardene — Siste sjanse til å ta med alt du har krav på — og byggherrens siste sjanse til å protestere.
• Sluttoppgjør i entreprise: fristene som avgjør alt — Den økonomiske avslutningen av kontrakten, med frister som kan slette krav.
• Sløyfeimpedans — Impedansen i feilstrømmens vei: bestemmer feilstrømmens størrelse og dermed utkoblingstiden.
• Smeltesikring — Sandfylt patron som smelter og begrenser strømmen — uslåelig brytevne, men må byttes.
• Solidaransvar: når du må betale andres lønn — Oppdragsgiver kan hefte for underleverandørens lønn etter allmenngjøringsforskrift.
• Som bygget-dokumentasjon for elektroanlegg — Anlegget slik det ble, ikke slik det var tegnet — og hvorfor den alltid lages for sent.
• SPD type 1, 2 og 3 — De tre klassene overspenningsvern, hva Up og Uc betyr, og hvorfor de må koordineres.
• Spenningsfall — Spenningen som blir igjen i kabelen: vokser med lengde og strøm, faller med tverrsnitt.
• Spenningsprøving — Målingen som beviser at anlegget faktisk er spenningsløst — bryterstillingen beviser ingenting.
• Stigeledning — Kabelen mellom to fordelinger: bærer alt bak seg og er den dyreste å bytte i ettertid.
• Strømføringsevne — Strømmen kabelen tåler kontinuerlig, korrigert for temperatur, isolasjon og samlede kurser.
• Svinn i elektrikerbedriften: hvor materiellet blir av — Innkjøpt materiell som aldri ble fakturert videre. Mange små lekkasjer, ikke ett tyveri.
• Sykepenger: hvem betaler hva, og fra hvilken dag — Arbeidsgiver dekker 16 kalenderdager, så overtar NAV. Grensesnittet er der feilene skjer.

T

• Tap på krav og korrigering etter mval. § 4-7 — Korriger avgiften når fordringen er endelig tapt — ikke når kunden bare somler.
• Tavlefelt — Avgrenset seksjon i en tavle — graden av indre atskillelse avgjør om drift kan fortsette ved arbeid.
• Tegningsrevisjon og versjonskontroll — Versjonskontroll på tegninger — og den dyreste hverdagsfeilen på en byggeplass.
• TEK17 for elektrikere — Byggets minstekrav — og de fem kapitlene som styrer elektrikerens arbeid uten å nevne ham.
• Teknisk rom for elektroinstallasjoner — Rommet uten leieinntekt som alltid krymper — og hva du må sikre før planen låses.
• Termografering — Termisk kamera på anlegg i drift: finner dårlige forbindelser lenge før de svikter.
• Termografi ved overtakelse av elektroanlegg — Varmebilde av det nye anlegget under last — feilretting nå, og et nullpunkt for senere.
• Tetthetsprøving og elektrogjennomføringer — Trykkmålingen av bygget — og hvorfor jakten på lekkasjer ofte ender hos elektro.
• Tetting av gjennomføring — Hullet i brannskillet skal tettes med et dokumentert system for akkurat den konstruksjonen.
• TFM som tverrfaglig merkesystem — Den norske tverrfaglige merkestandarden — bygget på bygningsdelstabellen i NS 3451.
• Tilleggsarbeid utenfor avtalen: reglene som gjelder — Arbeid ut over det avtalte. Kan utføres og faktureres, men bare på riktig grunnlag.
• Tilleggsbeskyttelse — Tiltaket som skal virke når hovedbeskyttelsen svikter eller brukeren gjør noe uventet.
• Tiltaksklasse i byggesaken — Vanskelighetsgrad og konsekvens per ansvarsområde — og terskelen for uavhengig kontroll.
• Timelønn og det den faktisk koster arbeidsgiver — Betaling per arbeidet time — og en påslått kostnad langt over selve satsen.
• Timepris bygget nedenfra: lønn, faste kostnader, fortjeneste — Lønnskostnad pluss faste kostnader pluss fortjeneste, delt på fakturerbare timer.
• TN-C-S-nett — Kombinert PEN fram til delingspunktet, atskilt PE og N derfra og ut i anlegget.
• TN-S-nett — Systemet der PE og N er atskilt fra kilden og ut — normalen i nye norske anlegg.
• Totalentreprise som entrepriseform — Én kontrakt for tegning og bygging — mer innflytelse på løsningen, mer risiko for at den holder.
• TT-nett — Lokal jordelektrode i stedet for jordvei via kilden — derfor er jordfeilvern selve beskyttelsen.
• Tverrfaglig kontroll av prosjekteringen — Gjennomgangen som finner forutsetninger som ikke henger sammen mellom fagene.
• Tvisteløsning i entrepriseforhold — Fra oppmann til domstol — og hvorfor beløpet sjelden bærer kostnaden ved å gå hele veien.

U

• Uavhengig kontroll av byggearbeider — Kontroll utført av noen uten egeninteresse — og de to områdene som treffer elektrikeren.
• Ubekvemstillegg for arbeid på ubekvemme tidspunkt — Betaling for når arbeidet ligger, ikke for hvor lenge det varer.
• Underentreprenør på en byggeplass du ikke styrer — Å levere godt i et prosjekt andre styrer — og dokumentasjonen som avgjør økonomien.
• Underentreprenør: du svarer for arbeidet du setter bort — Setter du bort arbeid, svarer du fortsatt for det overfor byggherren.
• Underfordeling — Fordeling matet fra en annen: kortere kurser, mindre spenningsfall og enklere endringer.
• Utjevningsforbindelse — Lederen som gir ledende bygningsdeler samme spenning, slik at ingen kan bli en bro mellom to.
• Utkoblingstid — Tiden fra feilen oppstår til vernet har brutt — utledet av hva en kropp tåler.
• Utløserkarakteristikk — Bokstaven som bestemmer når den magnetiske utløseren griper — og dermed hva som slipper forbi.

V

• Varer i arbeid: jobben som er gjort, men ikke fakturert — Utført, men ikke fakturert. Posten som gjør periodens resultat riktig.
• Varmekabel — Innstøpt last som går i timevis: dimensjonering, jordfeilvern og dokumentasjon må stemme først.
• Varsel i entreprisekontrakter — Meldingen som holder kravet i live — og den vanligste grunnen til at penger forsvinner.

Y

• Yrkesskadeforsikring og meldeplikten ved skade — Lovpålagt for alle med ansatte. Manglende polise gjør arbeidsgiver til forsikringsselskap.
• Ytelsesbeskrivelse i elektroleveranser — Krav til hva anlegget skal kunne — med valgfrihet som følges av risiko.