Hjemmel og kilde
NEK 400 delnorm 433 om beskyttelse mot overbelastning og delnorm 434 om kortslutningsbeskyttelse (henvisning til delnorm-nummer). Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) med kravene til utførelse.
Hvorfor kabelen og ikke apparatet
Et apparat kan koble seg fra nettet, ha egen sikring eller rett og slett byttes ut. En kabel i en vegg er der i femti år, kan ikke inspiseres og gir ingen varsel før den er varm nok til å antenne det som ligger inntil. Derfor er kursvernet dimensjonert etter kabelens strømføringsevne, og derfor er det aldri riktig å øke sikringsstørrelsen for at kunden skal kunne koble til mer.
Hva det betyr for kundens forventning
Kunden opplever at sikringen går som en beskjed om at han har brukt for mye strøm, og det stemmer også. Men han opplever ikke at sikringen ikke kommer til å beskytte den nye lampen mot en produksjonsfeil, eller stoppe en varmeovn som har en dårlig termostat. Det er verdt å si høyt i en befaring, for det er ofte den forklaringen som gjør at kunden aksepterer at løsningen er ny kurs framfor større sikring.
- Større sikring på samme kabel er en direkte brannrisiko
- Ny kurs er den reelle løsningen når behovet har vokst
- Apparatets egen sikring er utstyrsprodusentens ansvar
Kjeden som må stemme
Sikringens merkestrøm skal være minst like stor som lasten kursen skal føre, og høyst like stor som kabelens strømføringsevne der kabelen ligger. I tillegg skal vernet koble ut raskt nok ved en kortslutning lengst ute i kursen, og det er et separat krav som ofte er det som feiler på lange strekk. Tre kontroller, tre svar, og alle må stemme før kursen er ferdig prosjektert.
Vanlige spørsmål
Kan jeg sette inn en større sikring når den går ofte?
Nei. Sikringen er dimensjonert etter kabelen, og en større sikring lar kabelen gå varmere enn den tåler uten at noe kobler ut. Riktig tiltak er å fordele lasten på flere kurser eller å legge ny kurs med større tverrsnitt.
Hvorfor gikk sikringen når apparatet ble ødelagt?
Fordi feilen i apparatet ga en kortslutning eller en kraftig overbelastning som kursvernet så. Det betyr ikke at vernet var der for å beskytte apparatet, bare at feilen var stor nok til å bli synlig for det.
Les videre
- Automatsikring — Den vanligste utførelsen av et kursvern i dagens skap.
- Strømføringsevne — Kabelens tåleevne er det taket vernet dimensjoneres mot.
- Kursfortegnelse — Kursens forutsetninger må stå skrevet, ikke bare monteres.
- Kortslutningsstrøm Ik: den høyeste og den laveste — Ik ved trafoen bestemmer bryteevnen, Ik i enden av kursen bestemmer om vernet slår ut.