Hjemmel og kilde
NEK 400 delnorm 525 om spenningsfall, delnorm 523 om strømføringsevne og delnorm 527 om brannspredning langs kabelanlegg (henvisning til delnorm-nummer). Byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 11 om sikkerhet ved brann.
Den bærer summen, ikke kursen
Stigeledningen dimensjoneres etter det samlede effektbehovet bak den, med samtidighetsfaktoren lagt til grunn. Det gjør at forutsetningene bak samtidigheten er en direkte del av dimensjoneringen, og at de bør skrives ned. En stigeledning som ble regnet ut fra at huset aldri skulle ha ladepunkt, er ikke feil den dagen den ble lagt, men den er en begrensning som må være synlig for den som skal utvide.
Spenningsfallet spises opp her
Grensen for samlet spenningsfall gjelder fra tilknytningspunktet og fram til utstyret. Bruker stigeledningen opp mesteparten av budsjettet, står det nesten ingenting igjen til kursene i underfordelingen, og en lang kurs derfra vil bryte grensen selv om den ser helt normal ut. Derfor fordeles budsjettet mellom nivåene i prosjekteringen, og fordelingen skrives inn i underlaget slik at neste ledd vet hva det har å gå på.
Brann og føringsvei
En stigeledning går ofte vertikalt gjennom flere etasjer, og dermed gjennom flere brannskiller. Hver gjennomføring skal tettes slik at brannmotstanden opprettholdes, og kabelanlegget skal utføres slik at det ikke i seg selv sprer brann mellom etasjer. Dette er en av de tingene som avdekkes altfor sent, fordi sjakten lukkes av en annen fagperson etter at elektrikeren har vært der. Ta bilde av gjennomføringen før den bygges igjen.
- Hver gjennomføring i brannskille skal tettes og dokumenteres
- Vertikale sjakter kan spre brann raskt mellom etasjer
- Fotografer gjennomføringen før sjakten lukkes
Vanlige spørsmål
Hvor mye reserve bør en stigeledning ha?
Nok til den utvidelsen bygget realistisk får. Å legge ett tverrsnitt opp koster lite i forhold til å trekke ny kabel gjennom en lukket sjakt, og det er nettopp stigeledningen som begrenser hva som kan legges til senere.
Trenger stigeledningen eget vern i begge ender?
Vernet står normalt i den matende fordelingen, siden det er der overgangen til mindre tverrsnitt skjer. En bryteranordning i underfordelingen er likevel vanlig, fordi den gir mulighet for sikker frakobling lokalt ved arbeid.
Les videre
- Underfordeling — Stigeledningen finnes fordi det er en underfordeling å mate.
- Tetting av gjennomføring — Hver etasjeskiller stigeledningen passerer er et brannskille.
- Samtidighetsfaktor — Samtidigheten er selve forutsetningen for dimensjoneringen.
- Spenningsfall — Spenningen som blir igjen i kabelen: vokser med lengde og strøm, faller med tverrsnitt.
- Inntakskabel — Fra tilknytningspunkt til inntak: her settes fordelingssystem, kortslutning og effekt.
- Føringsvei — Den planlagte traseen for kabler gjennom bygget — og forutsetningen for enhver senere endring.
- Brannskille — Konstruksjonen som holder brann tilbake i et gitt antall minutter — og som kabler alltid må krysse.
- Ladepunkt for elbil — Langvarig last med egen kurs og eget vernkrav — der de gamle samtidighetsanslagene svikter.
- Sjaktforhold og vertikale føringer — Den vertikale flaskehalsen som tegnes tidlig og aldri kan gjøres større.
- Parallelle kabler: når to ledere skal dele én strøm — Iz = n × Iz1 × grupperingsfaktor, og kravet om lik lengde, tverrsnitt og forlegging.
- Spenningsfall ringnett: finn punktet med lavest spenning — Momentmetoden: last ganger motsatt avstand, delt på ringlengden. Med snupunktet regnet ut.