Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Selvkost på et oppdrag: grensen for hva du kan si ja til

Selvkost er summen av alt oppdraget koster bedriften, inkludert en rimelig andel av kostnader som ikke kan spores direkte til jobben. Den forteller hvor grensen går: under selvkost taper bedriften penger, uansett hvor travelt det er eller hvor viktig kunden virker.

Hjemmel og kilde

Alminnelig bedriftsøkonomisk kalkyleteori om selvkostmetoden, med bokføringsforskriften kapittel 8-1 om prosjektregnskap som kilde til de direkte kostnadene per prosjekt.

Direkte og indirekte kostnader

De direkte kostnadene er enkle: materiell, timer, innleie, underentreprenører, leie av utstyr og frakt til byggeplassen. De indirekte er alt som må dekkes, men som ikke tilhører noen bestemt jobb: biler, verktøy, lager, kontor, forsikring, systemer, ledelse og administrasjon.

Selvkostmetoden fordeler de indirekte kostnadene på oppdragene etter en valgt nøkkel, som regel timer. Nøkkelen må velges bevisst. Fordeler du etter omsetning i stedet for timer, bærer materialtunge jobber en urimelig stor andel av kontorkostnaden, og timetunge jobber ser bedre ut enn de er.

Når selvkost er riktig verktøy

Selvkost er verktøyet når du skal vurdere om prisnivået bærer bedriften over tid, og når du skal sette en prisliste. Dekningsbidrag er verktøyet når du skal vurdere en enkelt jobb i en gitt situasjon, fordi de faste kostnadene løper uansett.

De to gir ulike svar på det samme oppdraget, og begge svarene er riktige innenfor sitt spørsmål. Feilen er å bruke dekningsbidrag som norm over tid: en bedrift som konsekvent tar jobber med positivt bidrag, men under selvkost, går sakte tom for penger uten at noe enkeltoppdrag ser galt ut.

  • Direkte kostnader spores til oppdraget; indirekte fordeles etter en nøkkel.
  • Velg timer som fordelingsnøkkel når arbeidet er den knappe ressursen.
  • Selvkost er gulvet for prislisten, ikke gulvet for hver enkelt jobb.

Garanti, reklamasjon og det som ikke ble fakturert

En selvkostkalkyle som ikke tar høyde for garantiarbeid, undervurderer kostnaden systematisk. Elektrikerarbeid har lang reklamasjonsfrist, og en andel av oppdragene kommer tilbake. Kostnaden ved retur hører hjemme i kalkylen, ikke i en overraskelse i regnskapet.

Det samme gjelder timer som ble brukt, men aldri fakturert: befaring som ikke førte til jobb, oppmøte der kunden ikke var hjemme, og opprydding etter egne feil. Registreres disse på interne oppdrag, blir de synlige og kan prises inn. Registreres de ikke, forsvinner de inn i en fakturerbar grad ingen forstår.

Vanlige spørsmål

Kan vi ta en jobb under selvkost?

I en rolig periode kan en jobb med positivt dekningsbidrag være riktig selv om den ligger under selvkost, fordi de faste kostnadene løper uansett. Blir det normalen, dekkes ikke kostnadsbasen, og bedriften går med tap over tid.

Hvilken fordelingsnøkkel bør vi bruke?

Direkte timer er den vanligste og som regel den mest treffsikre for håndverksbedrifter, fordi arbeidskapasiteten er den knappe ressursen. Fordeling etter omsetning gir skjeve resultater når materialandelen varierer mye mellom oppdragene.

Les videre