Hjemmel og kilde
Alminnelig bedriftsøkonomisk kalkyleteori. Prisopplysningsforskriften krever at timepris opplyses inkludert merverdiavgift overfor forbrukere.
De fire leddene i regnestykket
Første ledd er lønnskostnaden per arbeidet time: timelønn eller akkordgjennomsnitt, pluss feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjon og forsikring. Andre ledd er de indirekte kostnadene som ikke lar seg føre på en enkelt jobb: bil, verktøy, telefon, kontor, forsikring, regnskap, systemer og lønn til dem som ikke fører timer.
Tredje ledd er fortjenesten, som må være et bevisst valg og ikke det som blir igjen. Fjerde ledd er delingen: summen fordeles ikke på alle betalte timer, men på de timene som faktisk blir fakturert. Det er det fjerde leddet som skiller en riktig timepris fra en for lav.
Fakturerbare timer er nevneren
En montør med full stilling har et betydelig antall betalte timer i året, men ferie, helligdager, sykefravær, kurs, internarbeid, lagerarbeid og garantijobber spiser av dem. Det som er igjen er nevneren i regnestykket.
En bedrift som deler kostnadene på alle betalte timer, får en timepris som er systematisk for lav — og feilen er selvforsterkende, fordi lav pris gir flere jobber, som gir mer travelhet, som gir mindre tid til å oppdage problemet. Bruk faktiske tall fra fjoråret som nevner, ikke et ønsket nivå.
- Bruk fjorårets faktiske fakturerbare timer, ikke et ideelt anslag.
- Regn per rolle: lærling, montør og formann har ulik kostnad og ulik fakturerbarhet.
- Oppdater årlig, og alltid når lønnsoppgjøret er kjent.
Én pris eller flere
Mange bedrifter opererer med én timepris for alt. Det er enkelt, men gir feil pris på begge ender: for dyrt for enkelt arbeid som en lærling kan gjøre, og for billig for arbeid som krever fagansvarlig, sertifisering eller kveldsarbeid.
En prisliste med noen få satser — lærling, montør, fagansvarlig og eventuelt tillegg for kveld, natt og utrykning — treffer bedre uten å bli uhåndterlig. Overfor forbrukere må prisene opplyses inkludert merverdiavgift etter prisopplysningsforskriften, og de bør være tilgjengelige før arbeidet avtales.
Vanlige spørsmål
Skal timeprisen oppgis med eller uten merverdiavgift?
Overfor forbrukere skal prisen opplyses inkludert merverdiavgift, jamfør prisopplysningsforskriften. I næringsforhold oppgis den normalt uten avgift, men da må det framgå tydelig at prisen er eksklusive merverdiavgift.
Hvor ofte bør timeprisen justeres?
Minst årlig, og alltid når lønnsoppgjøret er kjent eller når kostnadsbildet endres vesentlig. Løpende avtaler bør ha en reguleringsklausul, ellers må bedriften bære kostnadsøkningen ut avtaleperioden.
Les videre
- Fakturerbar grad: tallet som avgjør om timeprisen holder — Fakturerbar grad er nevneren hele timeprisen hviler på.
- Selvkost på et oppdrag: grensen for hva du kan si ja til — Selvkost er timeprisen før fortjeneste er lagt til.
- Timelønn og det den faktisk koster arbeidsgiver — Lønnskostnaden per time er første ledd i regnestykket.
- Hvordan regner jeg ut riktig timepris? — Bygg den nedenfra: lønnskostnad, indirekte kostnader, fakturerbar andel og fortjeneste.
- Arbeidsgiveravgift: hva den beregnes av og når den forfaller — Avgift på toppen av lønn og feriepenger. Sonebestemt sats, seks terminer i året.
- Obligatorisk tjenestepensjon: hvem må ha den og hvor mye — Lovpålagt pensjonssparing fra første krone. Plikten inntrer ved få ansatte.
- Regningsarbeid: timer og materiell, dokumentert — Betaling etter medgått tid og materiell, med krav om spesifisert regning.
- Prisantydning, anslag eller pris — ordet betyr noe — Ikke et rettslig begrep. Et tall sagt til en forbruker blir gjerne et prisoverslag.