Hjemmel og kilde
Folketrygdloven § 23-2 om arbeidsgiveravgift, ferieloven § 10 om feriepenger, lov om obligatorisk tjenestepensjon om minste innskudd, og arbeidsmiljøloven § 10-6 om overtidstillegg.
Fra timesats til reell lønnskostnad
Regnestykket bedriften må gjøre er alltid det samme, uansett hvilket år det er: timesats, pluss feriepengesats etter ferieloven § 10, pluss arbeidsgiveravgift av både lønn og feriepenger, pluss lovpålagt tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring. Deretter kommer de kostnadene som ikke er lønn i det hele tatt: verktøy, bil, telefon, kurs og arbeidsklær.
Summen av alt dette er timekostnaden bedriften faktisk bærer. Det er den, ikke timesatsen, som skal inn i kalkylen når du setter en pris på en jobb.
Timer som betales, men ikke faktureres
En montør i full stilling har et gitt antall betalte timer i året. Bare en del av dem havner på en kundefaktura. Feriedager, helligdager, sykefravær, kurs, internmøter, lagerarbeid, kjøring mellom oppdrag som ikke er avtalt fakturerbar, garantiarbeid og opprydding etter egne feil trekker alt sammen ned.
Det forholdet — hvor stor andel av de betalte timene som blir fakturerbare — er den enkeltstørrelsen som avgjør om timeprisen din holder. To bedrifter med identisk timelønn og identisk timepris kan ende med helt ulikt resultat fordi den ene fakturerer betydelig flere av timene sine.
- Registrer ikke-fakturerbar tid på egne interne oppdrag, ikke som tomme dager.
- Skill garantiarbeid fra ordinært arbeid, ellers ser du aldri hva feilene koster.
- Reisetid som ikke faktureres er fortsatt en kostnad som må dekkes av timeprisen.
Timelønn i akkordbedriften
Selv i bedrifter som kjører akkord på prosjekt, går mye arbeid på timelønn: service, feilsøking, befaring, småjobber og alt arbeid der mengden ikke lar seg måle opp. Da må bedriften håndtere to lønnsformer parallelt, og timeregistreringen må vise hvilken form som gjelder for hver enkelt time.
Blandes dette sammen, blir både akkordoppgjøret og prosjektregnskapet feil samtidig. Et enkelt skille på oppdragsnivå — dette oppdraget er akkord, dette er timer — er nesten alltid nok, og langt mer holdbart enn å rydde i det etterpå.
Vanlige spørsmål
Finnes det en lovbestemt minstelønn for elektrikere?
Norge har ingen generell minstelønn i lov, men elektrofagene er omfattet av en allmenngjøringsforskrift fastsatt av Tariffnemnda. Den gir minstesatser som gjelder alle som utfører arbeid innenfor virkeområdet, også i uorganiserte bedrifter.
Må timelønn betales for reisetid?
Det avhenger av avtalen. Høyesterett har lagt til grunn at pålagt reise til et annet sted enn det faste oppmøtestedet kan være arbeidstid, men arbeidstid og lønnspliktig tid er ikke det samme. Lønn for reise følger tariffavtale eller arbeidsavtale.
Les videre
- Fastlønn: avtalt månedsbeløp, ikke fritak fra timelistene — Fastlønn er alternativet når arbeidsmengden er jevn og forutsigbar.
- Timepris bygget nedenfra: lønn, faste kostnader, fortjeneste — Timeprisen bygges direkte på lønnskostnaden per fakturerbar time.
- Fakturerbar grad: tallet som avgjør om timeprisen holder — Andelen fakturerbare timer avgjør om timeprisen holder.
- Produktivitetsgrad: hvor fort går arbeidet mot standarden? — Opptjente standardtimer delt på brukte timer. Over 1 er raskere enn standard.
- Akkordtariff: elektrofagets egen produktivitetslønn — Lønn etter utført mengde, ikke etter klokka. Normtider, lagoppgjør og etteroppgjør.
- Allmenngjøring av tariffavtalen for elektrofagene — Deler av tariffavtalen gjort til forskrift. Gjelder også bedrifter uten tariffavtale.