Hjemmel og kilde
NEK 400 delnorm 434 om kortslutningsbeskyttelse og delnorm 411 om utkoblingstid (henvisning til delnorm-nummer). Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL). Kabelprodusentenes oppgitte resistans- og reaktansverdier per kilometer.
Grunnregnestykket
Kortslutningsstrømmen er drivspenningen delt på den samlede impedansen i sløyfen fram til feilstedet og tilbake. Impedansen består av nettets bidrag, transformatoren, stigeledningen og kursen. Fordi ledere har både resistans og reaktans, legges bidragene sammen geometrisk og ikke rett fram, men i normale boliginstallasjoner med små tverrsnitt dominerer resistansen så kraftig at reaktansen kan behandles forenklet.
Temperaturen flytter svaret merkbart
Resistansen i kobber og aluminium stiger med temperaturen. En kurs som har gått med full last i timevis har varmere ledere og dermed høyere impedans enn den samme kursen kald. Det gir lavere kortslutningsstrøm, og det er nettopp den ugunstige situasjonen kontrollen av utkoblingstid skal tåle. Regner du med kald leder, får du et for optimistisk svar, og vernet du velger kan bruke for lang tid på å løse ut når det virkelig gjelder.
Hva beregningen skal ende med
Beregningen er ikke ferdig når du har et tall. Den skal ende i to konklusjoner som begge hører hjemme i anleggsdokumentasjonen: at brytevnen til hvert vern er større enn kortslutningsstrømmen der vernet står, og at utkoblingstiden ytterst i hver kurs er innenfor kravet. Deretter kontrolleres begge deler mot virkeligheten med en sløyfeimpedansmåling i sluttkontrollen, og avvik skal føre til at beregningen gjøres på nytt — ikke til at målingen forkastes.
- Ik maks ved vernet: kontroll av brytevne
- Ik min ytterst i kursen: kontroll av utkoblingstid
- Målt sløyfeimpedans: kontroll av at beregningen holdt
Vanlige spørsmål
Må jeg regne for hånd, eller holder et beregningsprogram?
Et program er helt greit, og de fleste bruker det. Poenget er at forutsetningene er riktige: kortslutningsytelse fra nettselskapet, faktiske kabellengder og tverrsnitt, og en ugunstig ledertemperatur der utkoblingstiden kontrolleres.
Hva gjør jeg når målt sløyfeimpedans er høyere enn beregnet?
Behandle det som et funn. Vanlige årsaker er lengre kabel enn antatt, en dårlig klemme eller feil tverrsnitt. Rett årsaken, mål på nytt, og gjør beregningen om igjen hvis den virkelige lengden avviker fra prosjekteringen.
Les videre
- Kortslutningsstrøm — Størrelsen beregningen skal fram til, og hva den brukes til.
- Utkoblingstid — Kravet beregningen til slutt skal bevise at anlegget klarer.
- Kabeltverrsnitt — Tverrsnitt og lengde er de to tallene som styrer impedansen mest.
- Sløyfeimpedans Zs: beregning, måling og temperatur — Zs = Ze + (R1 + R2), regnet fra lengde og tverrsnitt — og korrigert for varm kabel.
- Kortslutningsvern — Den raske vernfunksjonen: bryter før lederen tar skade av energien i kortslutningen.
- Sløyfeimpedans — Impedansen i feilstrømmens vei: bestemmer feilstrømmens størrelse og dermed utkoblingstiden.