Hjemmel og kilde
Allmenn elektroteknikk (resistans i serie i feilstrømsløyfen). Krav til verifikasjon ved måling er beskrevet i NEK 400 del 6, og utkoblingskravene i delnorm 41. Måleresultatene inngår i dokumentasjonen etter FEL § 12.
Formelen: nettets bidrag pluss kabelen tur-retur
Zs = Ze + R1 + R2.
Ze er den ytre sløyfeimpedansen, altså alt foran anleggets tilknytningspunkt. Den får du fra nettselskapet eller ved måling ved inntaket. R1 er fasellederens resistans fra tavla til feilstedet, og R2 er beskyttelseslederens resistans tilbake.
Hver av dem regnes med R = ρ × L / A, der ρ er 0,0175 ohm·mm²/m for kobber ved 20 °C, L er lengden i meter og A er tverrsnittet i kvadratmillimeter.
Har fase og beskyttelsesleder samme tverrsnitt, blir R1 + R2 rett og slett det dobbelte av én leders resistans. Er beskyttelseslederen tynnere, bidrar den mer enn fasen, og det er den vanligste grunnen til at en kurs ikke oppfyller utkoblingskravet.
Eksempel: 30 meter 2,5 mm² med Ze på 0,35 ohm
En kurs går 30 meter i 2,5 mm² kobber, med beskyttelsesleder i samme tverrsnitt. Ze ved tavla er 0,35 ohm.
R1 = 0,0175 × 30 / 2,5 = 0,21 ohm. R2 er den samme: 0,21 ohm.
Zs = 0,35 + 0,21 + 0,21 = 0,77 ohm.
Feilstrømmen blir Ik = 230 / 0,77 = 299 A. Med et 16 A B-vern, som trenger inntil 80 A for momentan utkobling, er marginen god.
Men regn en gang til med varm kabel. Kobber øker resistansen med rundt 0,4 prosent per grad, så fra 20 til 70 °C er faktoren cirka 1,2: 0,42 × 1,2 = 0,50, og Zs blir 0,85 ohm. Ik faller til 270 A. Fortsatt greit — men på en kurs som ligger på 2,3 ohm kald, er den samme korreksjonen forskjellen mellom godkjent og ikke godkjent.
Målingen: hva instrumentet faktisk gir deg
Instrumentet måler sløyfeimpedansen slik anlegget står akkurat da: kald kabel, alle klemmer slik de er trukket, og nettet slik det er belastet i det øyeblikket. Det er en fasit for den dagen, ikke for en varm augustettermiddag med full last.
Derfor sammenlignes måleresultatet mot en grenseverdi som allerede har margin i seg — bransjepraksis er å kreve at målt Zs ligger under 80 prosent av den teoretiske grenseverdien fra utkoblingskravet.
Måler du høyere enn beregnet, er det nesten alltid en av tre ting: en klemme som ikke er trukket, en skjøt som ingen visste om, eller en beskyttelsesleder med mindre tverrsnitt enn tegningen sa. Alle tre er verdt å finne før anlegget overleveres, og alle tre forsvinner ut av verden hvis måleverdien aldri skrives ned.
Vanlige spørsmål
Hvor får jeg Ze fra?
Fra nettselskapet, som oppgir kortslutningsytelse og impedans i tilknytningspunktet, eller ved å måle den ved inntaket før anlegget belastes. Bruker du en typisk verdi fra en tabell, bør det stå i dokumentasjonen at tallet er et anslag.
Hvorfor blir Zs høyere når kabelen er varm?
Fordi kobberets resistivitet stiger med temperaturen, omtrent 0,4 prosent per grad. En kurs som har gått med last i timevis har vesentlig høyere lederresistans enn den samme kursen målt kald om morgenen, og feilen kommer sjelden når anlegget er avslått.
Kan jeg måle Zs uten å koble ut jordfeilbryteren?
Ja, med instrumenter som har en måling med lav teststrøm beregnet for dette. Måler du med høy strøm bak en jordfeilbryter, løser den ut — og du får både et avbrudd for kunden og ingen måleverdi.
Les videre
- Utkoblingstid: regnestykket bak sekundkravet — Zs er tallet utkoblingskravet måles mot — her er grenseverdien regnet fra vernet.
- Kortslutningsstrøm Ik: den høyeste og den laveste — Feilstrømmen er 230 delt på Zs, og det er den kortslutningsberegningen bruker.
- Kabeltverrsnitt: tre krav, og det groveste vinner — En for tynn beskyttelsesleder er den vanligste grunnen til at Zs blir for høy.
- Kortslutningsberegning — Regnestykket bak vernvalget: spenning delt på impedans, der temperatur og lengde flytter svaret.
- Rådgivende ingeniør elektro (RIE) — Den som prosjekterer anlegget for byggherren — og grensen mot utførendes eget ansvar.
- Jordelektrode og overgangsmotstand: formel og eksempel — Formelen for en vertikal stav, regnet eksempel, og hvorfor tykkelse betyr nesten ingenting.
- Temperaturkorreksjon på kabel: Iz ned, motstand opp — Iz × temperaturfaktor for varmen utenfra, R × (1 + 0,00393 × dT) for varmen i lederen.
- Maksimal kabellengde: regn meterne vernet tillater — L = (Zs_maks − Ze) delt på kabelens motstand per meter tur-retur. To vernkurver, to svar.
Slik gjør Arbeidslink det
Sløyfeimpedans per kurs er ett av feltene i måleprotokollen i felt-appen, sammen med isolasjonsresistans, kontinuitet og utløsetid. Verdiene låses til kursen og følger samsvarserklæringen etter FEL § 12, slik at neste elektriker ser hva som faktisk ble målt — ikke bare at noen krysset av.