Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Kabeltverrsnitt: tre krav, og det groveste vinner

Å velge kabel er ikke ett regnestykke, men tre som må gjøres hver for seg. Strømføringsevnen bestemmer om kabelen tåler lasten kontinuerlig, spenningsfallet om det er spenning igjen i enden, og den termiske tåleevnen om kabelen overlever de millisekundene en kortslutning varer. Det strengeste av kravene er det som avgjør.

Hjemmel og kilde

FEL § 12 om dokumentasjon av anlegget. Dimensjoneringsmetoden og tabellverdiene for strømføringsevne finnes i NEK 400 delnorm 52 og delnorm 43; verdiene slås opp der og gjengis ikke her.

Krav 1 og 2: strømføringsevne og spenningsfall

Grunnregelen for overstrømsbeskyttelse er Ib ≤ In ≤ Iz. Belastningsstrømmen Ib skal være mindre enn vernets merkestrøm In, som igjen skal være mindre enn kabelens korrigerte strømføringsevne Iz.

Iz får du ved å slå opp tabellverdien for leggemåten din og gange med korreksjonsfaktorene for temperatur, gruppering og eventuell legging i isolasjon. Deretter regner du spenningsfallet med ΔU = 2 × L × I × ρ / A for enfas eller √3 × L × I × ρ / A for trefas, og sjekker mot den prosjekterte grensen.

Disse to kravene trekker i hver sin retning på ulike jobber: på korte kurser med mange kabler i samme rør er det strømføringsevnen som styrer, på lange strekk med lite last er det alltid spenningsfallet.

Krav 3: kabelen må overleve kortslutningen

Ved kortslutning går det tusenvis av ampere i noen millisekunder, og kabelen skal ikke ta skade før vernet har koblet ut. Kravet er S ≥ √(I² × t) / k.

S er tverrsnittet i kvadratmillimeter, I er kortslutningsstrømmen i ampere, t er vernets utkoblingstid i sekunder, og k er en materialkonstant som avhenger av leder og isolasjon — cirka 115 for kobber med PVC og 143 for kobber med PEX.

Eksempel: kortslutningsstrøm 3 000 A, vernet kobler ut på 0,1 sekund, kobber med PVC. S ≥ √(3 000² × 0,1) / 115 = √900 000 / 115 = 948,7 / 115 = 8,25 mm². Da er 10 mm² minimum, selv om både last og spenningsfall hadde vært fornøyd med 6.

Beskyttelseslederen glemmes oftest

Den samme termiske formelen gjelder for jordlederen, og der er kortslutningsstrømmen ved en jordfeil ofte lavere, men utkoblingstiden lengre. En underdimensjonert beskyttelsesleder er en av de tingene som aldri gir seg til kjenne før den dagen den trengs.

Praktisk hovedregel når du ikke regner: beskyttelseslederen har samme tverrsnitt som fasene opp til 16 mm², 16 mm² i området 16 til 35 mm², og halve fasetverrsnittet over det. Det er en forenkling, og den erstatter ikke beregningen når kabelen er lang eller kortslutningsstrømmen lav.

Skal du dokumentere valget etter FEL § 12, hører alle tre regnestykkene med. Det er den dokumentasjonen neste elektriker leser når han skal utvide anlegget ditt om ti år.

Vanlige spørsmål

Kan jeg bare velge en grovere kabel og slippe å regne?

Du kan overdimensjonere for strømføring og spenningsfall, men ikke for alt. En for grov kabel er dyrere, vanskeligere å legge og kan gi problemer med tilkoblingsklemmer, og den fritar deg ikke fra å dokumentere at vernet kobler ut i tide. Kortslutningskravet handler like mye om vernet som om kabelen.

Hva er k-verdien i kortslutningsformelen?

Den beskriver hvor mye energi lederen tåler før isolasjonen tar skade, og avhenger av ledermateriale og isolasjonstype. Kobber med PVC ligger rundt 115 og kobber med PEX rundt 143; aluminium ligger vesentlig lavere. Bruk verdien produsenten eller standarden oppgir for den kabelen du faktisk legger.

Gjelder de tre kravene også for en kort kurs i en bolig?

Ja, men på en kort kurs er spenningsfallet sjelden bindende og kortslutningskravet nesten alltid oppfylt av tabellvalget. Da er det strømføringsevnen med korreksjonsfaktorer som avgjør — særlig når flere kurser ligger samlet i isolert vegg.

Les videre