Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Mengdebeskrivelse i konkurransegrunnlag

Mengdebeskrivelsen er dokumentet som lister hva som skal leveres, post for post, med mengde og enhet. Den er tilbudets regneark, og den avgjør hva prisen din faktisk dekker. Å lese den kritisk før du priser, er den mest lønnsomme timen i hele tilbudsarbeidet — og den som oftest hoppes over når fristen er kort.

Hjemmel og kilde

NS 3420 med beskrivelsestekster, mengderegler og bestemmelser om hva enhetsprisene omfatter og systematikk. Standarden utgis av Standard Norge.

Postene og det som ikke står i dem

Hver post har kode, tekst, enhet og mengde. Det som ikke står, er ofte viktigere: hjelpearbeider, tilkomst, rigg for den enkelte posten, og hva som forutsettes levert av andre.

Bruker beskrivelsen NS 3420, ligger mye av dette i standardens generelle bestemmelser. Bruker den ikke standarden, ligger det ingen steder, og da må du selv skrive forutsetningene inn i tilbudet.

Postene du bør sjekke først

Start med de fem postene som utgjør mest av summen. Er mengden rimelig mot tegningen? Er enheten den du tror? Er utstyrsnivået spesifisert, eller åpent?

Deretter ser du etter det motsatte: poster med mengde null eller «rund sum» uten beskrivelse. Det er der omfanget er udefinert, og det er der risikoen ligger — ikke i de store, tydelige postene.

  • Kontroller mengden i de største postene mot tegningen
  • Se etter rundsum-poster uten definert omfang
  • Sjekk om rigg, tilkomst og dokumentasjon har egne poster
  • Marker poster der utstyrsnivået er åpent

Mengderisiko ligger hos byggherren — hvis du varsler

I en utførelsesentreprise er det normalt byggherren som svarer for mengdene i sin beskrivelse. Viser det seg at det er 140 punkter og ikke 120, håndteres avviket som endring.

Forutsetningen er at du oppdager det og varsler. Bygger du de tjue ekstra og tar det opp i sluttoppgjøret, er du i den svakeste posisjonen som finnes: arbeidet er utført, og motparten har ingen grunn til å strekke seg.

Beskrivelsen som verktøy etterpå

Postene er også en god struktur for etterkalkylen. Fører du timer og materiell mot de samme postene du priset, kan du sammenligne kalkyle og virkelighet direkte.

Da lærer bedriften noe konkret av hvert prosjekt: hvilke posttyper vi treffer på og hvilke vi systematisk regner for lavt. Det er langt mer verdt enn å vite at prosjektet samlet gikk med tap.

Vanlige spørsmål

Må vi prise poster vi mener er unødvendige?

Ja, ellers er tilbudet ufullstendig og kan avvises. Mener du posten er overflødig, pris den og kommenter det som et forslag — det er en bedre måte å ta det opp på enn å utelate den.

Hva gjør vi når en post mangler helt?

Spør i konkurransens spørsmålsrunde. Får du ikke svar før fristen, ta et konkret forbehold i tilbudet i stedet for å legge inn en pris på noe som ikke er beskrevet.

Les videre