Hjemmel og kilde
Byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 14 om energi med krav til lufttetthet, og byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 14 der lufttetthet i nye boliger er et obligatorisk område for uavhengig kontroll. Måling utføres etter NS-EN ISO 9972.
Hvordan målingen gjøres
En vifte monteres i en døråpning og setter bygget under over- og undertrykk. Luftmengden som må til for å opprettholde trykket, viser hvor mye som lekker. Resultatet uttrykkes som luftvekslinger per time ved et gitt trykk.
Målingen gjøres på det ferdige bygget, og det er nettopp det som gjør avvik dyre: alt er lukket når problemet oppdages.
Elektrofagets fem lekkasjepunkter
Innfelte bokser i yttervegg, downlights i tak mot kaldt loft, kabelgjennomføringer i dampsperren, inntak av kabel gjennom yttervegg, og gjennomføringer i overgangen mellom vegg og tak.
Alle fem er hull vi lager, og de tettes ikke av seg selv fordi platen kommer på. Dampsperren skal være tett rundt gjennomføringen, og det krever produkter beregnet for det.
- Bruk bokser og mansjetter beregnet for tett utførelse i klimaskjermet
- Tett rundt kabelen i dampsperren, ikke bare rundt boksen
- Vurder utenpåliggende løsning der yttervegg er kritisk
- Fotografer tettingen før platen settes opp
Kontrollen som gjør det obligatorisk
For nye boliger er lufttetthet et av områdene med obligatorisk uavhengig kontroll. Det betyr at målingen ikke er valgfri og at avviket blir registrert i byggesaken.
For deg betyr det at et lekkasjepunkt hos elektro ikke bare er en praktisk sak mellom fagene. Det havner i en kontrollerklæring, og det skal lukkes før ferdigattest.
Når målingen ikke går gjennom
Da gjøres en lekkasjesøking, typisk med røyk eller termografi under undertrykk. Funnene registreres med bilde og posisjon, og deretter fordeles de på fag.
Har du dokumentert dine egne gjennomføringer med bilder underveis, er det raskt å utelukke dem. Har du ikke det, blir standardsvaret at elektro må ettergå alle sine punkter — og det er en dyr uke.
Rehabilitering er verre enn nybygg
I rehabiliteringsprosjekter der etterisolering og ny dampsperre inngår, er elektroarbeid i klimaskjermet særlig risikabelt. Gamle bokser byttes, nye hull lages, og dampsperren er ofte allerede kompromittert av tidligere arbeid.
Avklar tidlig hvem som har ansvaret for tettheten i den delen av bygget du jobber i. Uten en slik avklaring er en mislykket måling nesten alltid et spørsmål om hvem som borret sist.
Vanlige spørsmål
Hvem betaler for utbedring når målingen ikke går gjennom?
Den som forårsaket lekkasjen, når det kan påvises. Der det ikke kan påvises, ender kostnaden ofte hos den som var sist inne — et argument for å dokumentere eget arbeid med bilder.
Kan vi bruke vanlige veggbokser i yttervegg?
Bare der løsningen er beregnet for det og dampsperren håndteres riktig. I bygg med krav til lufttetthet er tette bokser eller mansjetter som regel forutsatt i prosjekteringen.
Når i prosjektet gjøres målingen?
Normalt når klimaskjermet er tett, gjerne før innvendige overflater er ferdige. Er du usikker, spør om datoen — det er den siste anledningen til å rette noe billig.
Les videre
- Energikrav i byggteknisk forskrift — Lufttetthetskravet er en del av energikapittelet i forskriften.
- Uavhengig kontroll av byggearbeider — Lufttetthet i nye boliger er et obligatorisk kontrollområde.
- Hulltaking i bygningskonstruksjoner — Hullene i klimaskjermet er det målingen faktisk finner.
- Føringsveier i bygg og kampen om plassen — Den delte plassen over himlingen — og hvorfor elektro ofte kommer sist til bords.