Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Tiltaksklasse i byggesaken

Tiltaksklassen er byggesakens uttrykk for hvor vanskelig oppgaven er og hvor alvorlige følgene blir hvis den gjøres feil. Klasse 1 er det enkle med små konsekvenser, klasse 3 er det komplekse med store. Inndelingen gjøres per ansvarsområde, ikke for bygget under ett, og den styrer både kvalifikasjonskrav og når uavhengig kontroll blir obligatorisk.

Hjemmel og kilde

Byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 9 med inndelingen i tiltaksklasser, og kapittel 14 om uavhengig kontroll. Direktoratet for byggkvalitet med veiledning til byggesaksforskriften.

To akser: kompleksitet og konsekvens

Klassifiseringen bygger på hvor krevende oppgaven er faglig, og hvor store konsekvensene blir av en svikt. En enebolig er enkel og har begrensede følger. Et sykehus er komplekst og har store følger. De to aksene vurderes samlet, og resultatet settes for hvert enkelt ansvarsområde i saken.

Det betyr at samme bygg kan ha prosjektering av brannkonsept i klasse 3 og utvendige arbeider i klasse 1. Klassen henger på oppgaven, ikke på adressen.

Hva klassen faktisk utløser

Jo høyere klasse, jo strengere krav til utdanning og praksis hos foretaket som erklærer ansvarsrett, og jo mer sannsynlig at uavhengig kontroll er obligatorisk. For byggherren betyr høy klasse mer dokumentasjon, flere kontrollpunkter og lengre saksbehandling.

For elektrikeren er det indirekte, men merkbart: i et prosjekt i klasse 3 er kravene til sporbarhet i alt som leveres høyere, og det som ellers kunne avtales muntlig på plassen, skal nå finnes skriftlig.

Hvorfor elektrikeren bør spørre om klassen i tilbudsfasen

Klassen er en god indikator på hvor mye administrasjon som følger med jobben. Et oppdrag i klasse 3 krever tverrfaglige møter, kontrollplaner, sjekklister som skal signeres og dokumentasjon som skal leveres i et bestemt format til et bestemt tidspunkt.

Den tiden er reell, og den prises sjelden. En bedrift som regner samme påslag for administrasjon i klasse 1 og klasse 3, taper penger på det største prosjektet og tror det skyldes timeforbruket i felt.

  • Spør hvilken tiltaksklasse prosjektet er registrert i før du priser
  • Be om å få se kontrollplanen som gjelder ditt grensesnitt
  • Legg administrasjonstiden inn i kalkylen, ikke i overtiden

Klassen kan endre seg underveis

Endres bruken av bygget, eller viser det seg at prosjektet er mer komplekst enn antatt, kan tiltaksklassen justeres. Det er ansvarlig søker som håndterer det mot kommunen.

For deg som utførende betyr en oppjustering ofte at det plutselig kommer krav om dokumentasjon underveis som ikke lå i tilbudet. Det er en endring i kontraktsforstand, og den bør varsles som en endring — ikke svelges som en overraskelse.

Vanlige spørsmål

Får elektroarbeidet en tiltaksklasse?

Selve elektroanlegget behandles etter elsikkerhetsregelverket og har ingen tiltaksklasse. De bygningsmessige forholdene rundt, som brannskiller og konstruksjon, ligger derimot i et ansvarsområde som har det.

Hvem bestemmer tiltaksklassen?

Ansvarlig søker foreslår klassen i søknaden ut fra kriteriene i byggesaksforskriften, og kommunen tar stilling til den ved behandlingen av saken.

Betyr høy tiltaksklasse at anlegget vårt kontrolleres av andre?

Ikke elektroanlegget som sådan. Uavhengig kontroll i byggesaken gjelder bestemte fagområder som brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet og bygningsfysikk — elektro kontrolleres av eltilsynet og gjennom egen sluttkontroll.

Les videre