Hjemmel og kilde
Håndverkertjenesteloven § 32 om prisen når annet ikke er avtalt, og prisopplysningsforskriften om at prisgrunnlaget skal opplyses forbrukeren.
Hva påslaget faktisk dekker
En elektriker som henter en kontaktor hos grossisten, har brukt tid på å finne riktig type, tid på å hente den, penger på å ha et bilagsflyt som fanger fakturaen, og han står ansvarlig hvis komponenten svikter. Det er dette påslaget betaler for. Uten påslag måtte alt sammen inn i timeprisen i stedet, og da ville kunden betalt for det uansett — bare med et annet navn.
Det er også grunnen til at sammenligning med nettpriser sjelden treffer. En privatperson som kjøper samme komponent i en nettbutikk, kjøper ikke med den samme garantien, den samme leveringssikkerheten eller det samme fagansvaret.
Når påslaget blir et problem
Problemet oppstår nesten aldri på grunn av størrelsen, men fordi kunden ikke visste at påslaget fantes. Kunden fikk oppgitt en timepris, regnet ut jobben i hodet, og fikk deretter en faktura der materiellet lå betydelig over prisen han fant på nett.
Den andre måten det blir et problem på, er når materiellet er priset som en tjeneste. En faktura der materiell utgjør en stor del av summen, uten spesifikasjon av hva som ble levert, er vanskelig å etterprøve. Forbrukeren kan be om spesifisert regning, og det er et rimelig krav å stille før betaling.
Avtalt påslag slår alt annet
Er påslaget avtalt — i tilbudet, i standardvilkårene som ble sendt med, eller på annen måte kunden faktisk har fått og godtatt — er det avtalen som gjelder. Da diskuteres ikke rimeligheten, bare om påslaget er beregnet slik det ble avtalt.
Derfor er en linje i tilbudet om materiellprising verdt mer for begge parter enn en lang diskusjon i ettertid. For bedrifter med rammeavtale er dette ofte det viktigste punktet i hele avtalen, og for privatkunder er det den opplysningen som fjerner den vanligste fakturaoverraskelsen.
- Avtalt påslag: gjelder som avtalt.
- Uavtalt påslag: må ligge innenfor gjengs pris.
- Skjult påslag: gir kunden god grunn til å bestride.
- Rammeavtaler bør ha påslaget uttrykkelig regulert.
Når kunden kjøper materiellet selv
Noen kunder løser diskusjonen ved å kjøpe materiellet selv. Det er lov, og det fjerner påslaget — men det flytter også ansvaret. Elektrikeren svarer fortsatt for at installasjonen er forsvarlig og at utstyret er lovlig å montere, men ikke nødvendigvis for produktet i seg selv.
Svikter en dimmer kunden kjøpte på nett, er det kunden som må ta det med selgeren, og arbeidstimene med å bytte den er en ny jobb som skal betales. Mange elektrikere setter derfor som vilkår at de bare monterer utstyr med nødvendig dokumentasjon, og det er en berettiget reservasjon, ikke en unnskyldning for å selge egne varer.
Vanlige spørsmål
Kan jeg kreve å se grossistfakturaen?
Ikke uten videre. Du har rett til spesifisert regning som viser hva som er levert og hva det koster, men elektrikerens innkjøpspris er som hovedregel hans forretningshemmelighet, med mindre annet er avtalt.
Er det lov å ta påslag på både materiell og timer?
Ja. Timeprisen dekker arbeidet, påslaget dekker håndteringen av varene. Det som ikke er lov, er å skjule at begge deler kommer.
Hva om påslaget først dukket opp på sluttfakturaen?
Da bør du be om en forklaring skriftlig. Var påslaget ikke opplyst før avtalen, kan det bestrides som en del av vurderingen av om prisen er gjengs.
Les videre
- Kan jeg kreve å se hva materiellet kostet? — Hvor langt innsynsretten i materiellprisene faktisk strekker seg.
- Hva gjelder når jeg kjøper materiellet selv? — Ansvaret som følger med når kunden skaffer utstyret.
- Slik regner du påslag på materiell uten å tape på det — Hvordan påslaget regnes ut på elektrikerens side.
- Hvor stort påslag kan jeg ha på materiell? — Ingen lovbestemt grense — men påslaget må være avtalt eller rimelig, og tåle å bli forklart.
- Gjelder forbrukervernet når jeg bestiller som bedrift? — Forbrukerreglene gjelder ikke i næring. Da er avtalen din eneste virkelige beskyttelse.