Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Må elektrikeren si fra før prisen sprekker?

Ja. Håndverkertjenesteloven bygger på at kunden skal få bestemme selv, og det forutsetter at han vet hva som er i ferd med å skje. Både plikten til å ta kontakt før tilleggsarbeid utføres og plikten til å frarå når prisen kommer i misforhold til nytten, handler om det samme: beskjeden skal komme før pengene brukes, ikke etterpå.

Hjemmel og kilde

Håndverkertjenesteloven § 9 om tilleggsarbeid, § 7 om plikten til å frarå og § 5 om å ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg.

Tilleggsarbeid skal avklares først

Oppdager elektrikeren underveis at det trengs arbeid utover det som er avtalt, skal han ta kontakt med kunden. Kan kunden ikke nås, kan tilleggsarbeidet likevel utføres dersom det er ubetydelig i forhold til oppdraget, eller dersom det er nødvendig for å hindre at det oppstår skade.

Alt annet skal kunden få si ja eller nei til. Det er ikke et byråkratisk krav — det er selve kjernen i at det er kundens penger og kundens hus. En elektriker som gjør det motsatte, risikerer å ha utført arbeid han ikke får betalt for.

Frarådingsplikten går lenger enn folk tror

Loven pålegger tjenesteyteren å si fra dersom arbeidet ikke vil bli til rimelig nytte for kunden, eller dersom prisen står i misforhold til det kunden får igjen. Plikten gjelder både før arbeidet starter og etter at det er begynt.

Konsekvensen er streng. Er plikten ikke oppfylt, kan tjenesteyteren miste retten til hele eller deler av vederlaget. Det er ikke en teoretisk regel: i eldre boliger er det ganske vanlig at et lite oppdrag avdekker et anlegg som uansett må skiftes, og da er beskjeden både en plikt og et godt råd.

Hvordan beskjeden bør gis

En telefon er nok rettslig sett, men den løser ikke bevisspørsmålet. En melding som sier hva som er funnet, hva det vil koste, og at arbeidet stanser til kunden svarer, tar tretti sekunder å skrive og fjerner hele diskusjonen som ellers kommer.

For kunden er dette et rimelig krav å stille når jobben avtales: gi meg beskjed på SMS før du gjør noe som ikke sto i tilbudet. De fleste elektrikere gjør det gjerne, fordi det beskytter dem like mye som kunden.

  • Hva ble funnet, og hvorfor må det gjøres noe med det.
  • Hva koster det, som anslag eller fast pris.
  • Hva skjer hvis kunden sier nei.
  • Skriftlig svar før arbeidet fortsetter.

Unntaket for det som ikke kan vente

Loven åpner for at arbeid som er nødvendig for å avverge skade, kan utføres uten at kunden er spurt. Det er et snevert unntak, og det dekker ikke alt som er praktisk å ta samtidig.

En synlig varmgang i en klemme kan ikke stå til over helgen; en gammel kurs som burde vært skiftet en gang i framtiden, kan vente til kunden svarer. Skillet går på faren, ikke på hvor fornuftig det ville vært å gjøre alt i én omgang. Er du i tvil som kunde, er det legitimt å spørre hva som gjorde at akkurat dette ikke kunne vente på en telefon.

Når beskjeden kom, men ble hørt ulikt

Den vanligste varianten er ikke at ingenting ble sagt, men at partene husker det ulikt. Elektrikeren nevnte i forbifarten at det kunne bli noe mer; kunden oppfattet det som en generell reservasjon og ikke som en pris.

Da er det innholdet i beskjeden som avgjør, ikke at den fantes. En melding om at det «kan bli litt mer» er ikke en avtale om tilleggsarbeid til 18 000 kroner. For elektrikeren betyr det at beløp må nevnes; for kunden betyr det at et vagt varsel ikke er noe han har godtatt.

Vanlige spørsmål

Må jeg betale for tilleggsarbeid jeg aldri ble spurt om?

Som hovedregel nei, med mindre arbeidet var ubetydelig eller nødvendig for å avverge skade. Bestrid kravet skriftlig og be om å få oppgitt hvorfor arbeidet ble utført uten avklaring.

Holder det at elektrikeren sa det til ektefellen min?

Det kommer an på hvem som er avtalepart og hva vedkommende hadde fullmakt til. En ektefelle som selv bestiller og godkjenner arbeid i felles bolig, vil normalt kunne binde husstanden.

Les videre