Hjemmel og kilde
Dokumentasjonskravet i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) §§ 12 og 13 med DSBs veiledning.
Hva protokollen minst må vise
Den skal vise hvem som kontrollerte, når, på hvilket anlegg, hvilke kurser som ble kontrollert, hvilke instrumenter som ble brukt, og hvilke verdier som ble målt. I tillegg skal den vise resultatet av den visuelle kontrollen — hva som ble sett på, ikke bare at det ble sett på.
En protokoll der alle felter er krysset av som godkjent, uten en eneste måleverdi, er et skjema og ikke en protokoll. Det er også den varianten som svekker troverdigheten til alt annet dere leverer i samme sak.
- Anlegg, dato og hvem som utførte kontrollen.
- Måleverdier per kurs, ikke bare godkjent eller ikke godkjent.
- Instrument med identifikasjon, slik at kalibrering kan spores.
- Avvik som ble funnet, og hva som ble gjort med dem.
Hvorfor tallene er viktigere enn hakene
Tallene har en egenskap hakene mangler: de kan sammenlignes over tid. Måler noen isolasjonsresistansen på samme kurs om tre år, ser de om noe er blitt dårligere. En hake sier bare at noen mente det var greit den dagen.
Tall gir også deg selv et forsvar. Kommer det en påstand om at anlegget aldri var i orden, er en måleserie med reelle verdier fra kontrolldagen et sterkt bevis. En serie med identiske, mistenkelig runde verdier på alle kurser er det motsatte.
Papir, app eller instrumentets egen logg
Formen er fri. Mange instrumenter lagrer måleserier som kan lastes ned, og det er en utmerket kilde — men den må knyttes til anlegget og jobben, ellers er det bare tall i et instrument.
Den praktiske løsningen for de fleste er en sjekkliste i mobilen som fylles ut mens man står i skapet, med felt for måleverdier og mulighet for bilder. Da er protokollen ferdig når montøren forlater stedet, og den havner samme sted som resten av jobbens dokumentasjon i stedet for i en bunke i bilen.
Vanlige spørsmål
Må protokollen leveres til kunden?
Den er en del av dokumentasjonen som følger anlegget, og bør leveres sammen med erklæringen. Kunden trenger den den dagen anlegget skal utvides eller selges.
Kan vi ha én protokoll for et helt prosjekt?
Ja, så lenge den viser hvilke deler og kurser som er kontrollert og når. På lange prosjekter er det ofte bedre med flere protokoller knyttet til hver ferdigstilte del.
Hva om vi glemte å skrive ned verdiene?
Da må dere måle på nytt. Å fylle ut verdier i etterkant ut fra hva de sannsynligvis var, er å dikte i et sikkerhetsdokument — og det er en langt verre sak enn å bruke en time ekstra.
Les videre
- Oppbevare måleprotokoll: hvor lenge gjelder det? — Hvor lenge protokollen må finnes etter at jobben er ferdig.
- Bilder som dokumentasjon: hva holder de til? — Hva bilder kan og ikke kan erstatte i protokollen.
- Dokumentere en boliginstallasjon: dette skal følge anlegget — Innholdet i dokumentasjonen, hvem som skal ha den, og hvordan den bygges underveis.
- Sluttkontroll av elektrisk anlegg — Verifikasjonen før anlegget settes i drift: visuell kontroll og målinger i riktig rekkefølge.
- Forskjell på samsvarserklæring og sluttkontroll — Sluttkontroll er handlingen. Erklæringen er påstanden. Uten den første er den andre tom.
Slik gjør Arbeidslink det
Sluttkontrollen ligger som en sjekkliste på jobben i Arbeidslink med felt for måleverdier og bilder, fylles ut i felt også uten dekning, og blir en PDF som legges i jobbens dokumentasjon sammen med erklæringen.