Hjemmel og kilde
Håndverkertjenesteloven om betalingstiden og forbrukerens rett til å holde tilbake betaling, og angrerettloven om forskudd i angrefristen.
Hovedregelen: ytelse mot ytelse
I forbrukerforhold er utgangspunktet at kunden betaler når tjenesten er utført, med mindre annet er avtalt. Det er ikke tilfeldig: betalingen er kundens viktigste pressmiddel for at jobben faktisk blir ferdig og blir riktig.
Det betyr at et krav om forskudd er et forslag til avtalevilkår, ikke en rettighet elektrikeren har. Du kan si nei. Han kan da si nei til jobben, og begge deler er legitimt.
Når forskudd er rimelig
På et stort oppdrag der bedriften må kjøpe inn materiell for betydelige beløp før arbeidet starter, er forskudd eller a konto-fakturering en normal og fornuftig løsning. Det samme gjelder lange prosjekter der arbeidet går over måneder.
Det vanlige er å knytte betalingene til framdrift: en andel ved oppstart, en ved et definert milepælspunkt, og en sluttbetaling ved overlevering. Da betaler kunden for noe som faktisk er gjort, og elektrikeren slipper å finansiere hele jobben.
- Knytt delbetalinger til framdrift, ikke til datoer alene.
- Hold igjen en rimelig andel til overlevering.
- Be om spesifikasjon også på a konto-fakturaer.
Risikoen ved å betale alt på forhånd
Full forskuddsbetaling snur styrkeforholdet. Har du betalt alt, har du ingen økonomisk brekkstang igjen hvis noe blir feil eller ikke blir ferdig. Går bedriften konkurs, er du en av mange kreditorer, og utsiktene til å få pengene tilbake er små.
Derfor er rådet enkelt: betal aldri hele jobben før den er levert. Å holde tilbake en sluttbetaling til arbeidet er ferdig og dokumentasjonen er levert, er ikke mistillit — det er normal praksis, og det er den delen av avtalen som får ting fullført.
Forskudd i angrefristen
Ble avtalen inngått hjemme hos deg eller over telefon, har du normalt fjorten dagers angrerett. Betaler du forskudd i den perioden og deretter angrer, skal pengene tilbake, med fradrag for det som eventuelt er levert.
Det gjør forskudd i angrefristen til en risiko for begge: du må kreve pengene tilbake, og elektrikeren må betale dem ut igjen. Mange bedrifter venter derfor med å fakturere til fristen er ute, eller ber om en skriftlig anmodning om å starte tidligere. Det siste er også et krav for at arbeidet lovlig kan settes i gang før fristen løper ut.
Hva du bør sjekke før du betaler noe
Sjekk at bedriften faktisk finnes: organisasjonsnummer, registrering i Elvirksomhetsregisteret, og at kontonummeret tilhører foretaket og ikke en privatperson. Be om faktura, ikke om betaling til Vipps uten dokumentasjon.
Det er ikke mistenksomt. Forskuddssvindel mot privatkunder skjer i alle håndverkerfag, og en seriøs bedrift har ingen problemer med at du sjekker. Den som blir irritert over spørsmålet, har gitt deg svaret.
Vanlige spørsmål
Kan jeg nekte å betale forskudd og likevel kreve at jobben gjøres?
Bare hvis avtalen ikke har vilkår om forskudd. Er forskudd avtalt, er det en del av avtalen, og elektrikeren kan holde igjen oppstart til det er betalt.
Hvor stor andel er vanlig å holde tilbake til slutt?
Det finnes ingen lovbestemt andel for vanlige håndverkeroppdrag. Poenget er at den er stor nok til å dekke gjenstående arbeid og eventuelle mangler.
Får jeg forskuddet tilbake hvis firmaet går konkurs?
Sjelden i sin helhet. Kravet ditt blir et alminnelig krav i boet, og dividenden er ofte lav eller null. Det er hovedgrunnen til å begrense forskudd.
Les videre
- Forskuddsfaktura — hovedregelen, unntakene og a konto — Reglene for forskuddsfakturering sett fra bedriftens side.
- Hva gjør jeg hvis elektrikerfirmaet har gått konkurs? — Hva som skjer med penger og garantier når bedriften forsvinner.
- Kan jeg holde tilbake betaling til feilen er rettet? — Tilbakeholdsretten er det motsatte pressmiddelet.
- Når må jeg betale regningen fra elektrikeren? — Ved forfall, og normalt etter at arbeidet er utført. Forskudd krever egen avtale.
- Hva må jeg betale hvis jeg angrer midt i jobben? — Forholdsmessig for det leverte, ikke tapt fortjeneste. Billigere enn avbestilling.
- Kan elektrikeren kreve betaling før jobben er ferdig? — Krever avtale. Knytt delbetalinger til framdrift, og hold igjen en sluttandel.