Hjemmel og kilde
Prisopplysningsforskriften om prisopplysning for tjenester overfor forbrukere, og håndverkertjenesteloven § 32 om prisen og prisoverslag.
Avtalefrihet går begge veier
Utgangspunktet i norsk rett er at partene bestemmer selv hva de vil avtale. En elektriker kan takke nei til en jobb, og han kan takke nei til å prise den fast. Det er ikke uvilje: på et ukjent anlegg fra sekstitallet er en fastpris et veddemål, og den som veddet må prise inn risikoen. En fastpris blir derfor ofte dyrere enn regningsarbeid for samme jobb.
Det motsatte gjelder også. På en jobb med kjent omfang — et nytt sikringsskap i et hus med kjent kursfortegnelse, eller et fast antall punkter i nybygg — er fastpris lite risikabelt, og en elektriker som nekter der, sier egentlig at han ikke vil binde seg til egen kalkyle.
Det du faktisk kan kreve
Prisopplysningsreglene krever at prisen for en tjeneste oppgis slik at forbrukeren kan forstå hva den vil koste. Kan ikke totalprisen oppgis, skal beregningsgrunnlaget opplyses: timeprisen, hvilke tillegg som kommer, om det er utrykningskostnad, og hvordan materiell prises.
Du kan også be om et skriftlig prisoverslag. Får du det, er elektrikeren bundet av grensen på 15 prosent, og du har i praksis fått et tak uten å ha fått en fastpris. For mange oppdrag er det den beste kombinasjonen: du slipper risikopåslaget en fastpris bærer, og du slipper å skrive en blankofullmakt.
- Timepris inkludert mva overfor forbruker.
- Hvordan materiell prises, og om det kommer påslag.
- Om det tas utrykningskostnad eller minstepris.
- Et skriftlig overslag hvis du ber om det.
Hva en fastpris egentlig koster
En fastpris flytter risikoen fra kunden til elektrikeren, og risiko har en pris. En erfaren elektriker som priser fast, legger inn en buffer for det han ikke kan se: skjulte koblingsbokser, aluminiumsledere, en vegg som viser seg å være armert betong. Går jobben glatt, betaler kunden for en risiko som aldri slo til.
Det er ikke urimelig — det er hele poenget med å kjøpe forutsigbarhet. Men det er verdt å vite når man forlanger fastpris på et anlegg ingen har sett innvendig. Ofte er befaring først, deretter fastpris, det som gir best pris for begge.
Vanlige spørsmål
Kan elektrikeren nekte å gi noen pris i det hele tatt?
Han kan nekte å gi en fast totalpris, men ikke å opplyse om prisgrunnlaget. Overfor forbrukere skal timepris og øvrige elementer opplyses før avtalen inngås.
Er fastpris alltid tryggest for meg som kunde?
Ikke alltid. Fastpris gir forutsigbarhet, men inneholder et risikopåslag. På oversiktlige jobber er det ofte billigere med regningsarbeid eller et overslag.
Blir fastprisen ugyldig hvis jobben ble enklere enn ventet?
Nei. En fastpris binder begge veier. Blir jobben enklere, beholder elektrikeren gevinsten, på samme måte som han bærer tapet når den blir verre.
Les videre
- Må jeg godta timepris uten tak? — Alternativet til fastpris, og hvordan du setter et tak selv.
- Prisoverslag — hvor mye regningen lovlig kan sprekke — Overslaget gir et lovbestemt tak uten at prisen låses helt.
- Fastpris eller regningsarbeid: slik velger du riktig form — Vurderingen sett fra elektrikerens side av bordet.
- Kan elektrikeren kreve mer enn overslaget? — Femtenprosentgrensen i håndverkertjenesteloven, hva den regnes av, og når den ikke gjelder.