Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 10-3 om arbeidsplan, sammenholdt med § 10-2 om arbeidstidsordninger.
Utløseren er variasjon, ikke skift
Bestemmelsen treffer alle tilfeller der arbeidstakerne arbeider til forskjellige tider på døgnet. Det er ikke bare skiftarbeid i industriell forstand. En elektrikerbedrift med vaktordning, nattarbeid på et kjøpesenter eller ulike oppmøtetider i uker med driftsstans, er innenfor.
Er arbeidstiden derimot fast — samme dager, samme klokkeslett, uke etter uke — følger den av arbeidsavtalen, og noen egen arbeidsplan kreves ikke. Grensen går ved variasjonen, og det er den som ofte snikes inn uten at noen tar stilling til det.
Drøfting med de tillitsvalgte
Planen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det er en drøftingsplikt, ikke en enighetsplikt: arbeidsgiver kan fastsette planen etter at drøftingen er gjennomført, men drøftingen må være reell og skje før planen er låst.
Finnes det ikke tillitsvalgte, skal arbeidsgiver likevel drøfte med de ansatte eller deres representanter. Referat fra drøftingen er det eneste beviset på at den faktisk fant sted, og det er dokumentet som mangler i de fleste sakene der planen bestrides i ettertid.
Tofristen og hva planen skal vise
Hovedregelen er at arbeidsplanen skal være drøftet og gjort kjent for arbeidstakerne minst to uker før den settes i verk. Kortere frist kan avtales med de tillitsvalgte når forholdene gjør det nødvendig, men da må avviket være avtalt, ikke bare praktisert.
Planen skal vise hvilke uker, hvilke dager og hvilke tider den enkelte arbeidstakeren skal arbeide. En plan som bare oppgir totale timer i måneden, eller som viser hvem som har vakt uten å vise arbeidstiden, oppfyller ikke kravet.
- Uker, dager og klokkeslett per arbeidstaker.
- Gjort kjent minst to uker før iverksetting.
- Drøftet med tillitsvalgte, med referat.
- Kortere frist bare når det er avtalt.
Der arbeidsplanen redder deg senere
Planen er ikke bare et arbeidsmiljøkrav. Den er også utgangspunktet for å regne ut hva som er overtid, hva som er ubekvem arbeidstid, og om hviletidsreglene er brutt. Uten plan er alle disse spørsmålene noe man rekonstruerer fra timelister i etterkant, og rekonstruksjoner taper i en tvist.
Brukes gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, blir arbeidsplanen enda viktigere, fordi den viser at variasjonen var planlagt og ikke oppsto fordi jobben skled. Det er nettopp den forskjellen Arbeidstilsynet ser etter.
Vanlige spørsmål
Må vi ha arbeidsplan når montørene bare har vaktuker?
Ja, hvis vaktordningen gjør at arbeidstiden varierer mellom ukene. Da skal planen vise hvilke uker den enkelte har vakt og hvilken arbeidstid som gjelder i de ukene.
Kan vi endre planen etter at den er satt opp?
Endringer skal drøftes på samme måte som planen selv, og tofristen gjelder som hovedregel også for endringen. Akutte hendelser løses i praksis med overtid eller frivillig bytte, ikke ved å skrive om planen dagen før.
Holder det med vaktlisten i kalenderen?
Hvis kalenderen viser uker, dager og klokkeslett per person, er innholdet på plass. Det som mangler er som regel dokumentasjonen på drøfting og på når planen ble gjort kjent — to opplysninger som er verdiløse å legge til i ettertid.
Les videre
- Alminnelig arbeidstid — 9 og 40 timer, og hva som kan avtales — Planen skal holde seg innenfor de alminnelige arbeidstidsgrensene.
- Gjennomsnittsberegning av arbeidstid — hvilken vei du kan gå, og hva den koster i papir — Gjennomsnittsberegning forutsetter en plan som viser variasjonen.
- Beredskapsvakt — brøken, avtalen og timene ingen har telt — Vaktordningen er den vanligste grunnen til at planen blir påbudt.
- Arbeidsvarsling — kravet som slår inn så snart lifta står i veibanen — Kursnivåene, hvem som godkjenner planen, og hvorfor «vi står bare her i en time» ikke holder.