Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 10-4 om alminnelig arbeidstid, med bestemmelsen om beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, og § 10-8 om arbeidsfri.
Sjuendedelen er et utgangspunkt, ikke en fasit
Loven regner som hovedregel minst en sjuendedel av beredskapsvakten som arbeidstid. Belastningen ved vakten kan tilsi en annen brøk: er det hyppige utrykninger og korte responstider, er en sjuendedel for lite, og er vakten svært lite belastende, kan en lavere andel avtales.
En annen brøk kan fastsettes ved skriftlig avtale med de tillitsvalgte i tariffbundne virksomheter, og Arbeidstilsynet kan fastsette annen beregning etter krav fra en av partene. Uten avtale eller vedtak er det hovedregelen som gjelder — også hvis ingen har regnet på det.
Vakt er ikke det samme som å være på jobb
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet betyr at montøren kan oppholde seg hjemme eller andre steder, men skal være tilgjengelig og kunne rykke ut. Det er derfor bare en andel av tiden som regnes som arbeidstid.
Binder ordningen montøren så sterkt at friheten i praksis er borte — svært kort responstid, plikt til å oppholde seg på et bestemt sted — nærmer det seg vakt på arbeidsstedet, og da er hele vakten arbeidstid. Skillet ligger i hvor mye vakten faktisk begrenser fritiden, ikke i hva ordningen kalles.
Utrykningen teller fullt
Rykker montøren ut, er den tiden arbeidstid fra første minutt, inkludert kjøringen til og fra. Det kommer i tillegg til brøken av selve vakten. En vakt med tre utrykninger på en uke kan derfor gi langt mer arbeidstid enn vaktplanen viser.
Dette er den viktigste grunnen til at utrykninger skal registreres med klokkeslett og ikke som en klump på slutten av uka. Uten tidspunkter er det umulig å kontrollere hviletiden, og det er hviletiden som ryker først.
Hviletiden etter en nattlig utrykning
Kravet om elleve timers sammenhengende arbeidsfri gjelder også når arbeidet skjedde midt på natten under vakt. Kommer montøren hjem klokken 03, kan han ikke starte ordinær arbeidsdag klokken 07. Enten flyttes oppmøtet, eller så er dagen fri.
Dette må avklares i vaktinstruksen, ikke i en telefonsamtale klokken halv fire om morgenen. Skriv inn hva som skjer med påfølgende arbeidsdag ved utrykning etter et gitt klokkeslett, så slipper både montør og driftsleder å ta beslutningen mens de er trøtte.
- Registrer utrykning med start- og sluttidspunkt.
- Ha en regel for oppmøte dagen etter nattutrykning.
- Regn brøken av vakten inn i den alminnelige arbeidstiden.
- Gå gjennom belastningen når vaktordningen endres.
Kompensasjonen er et tariffspørsmål
Hvor mye vakten skal betales, følger ikke av arbeidsmiljøloven. Vaktgodtgjørelse, utrykningstillegg og minsteberegning ved utrykning står i tariffavtalen eller i den individuelle avtalen, og satsene varierer mellom overenskomstene.
Det gir to atskilte regnestykker for samme vakt: hvor mye av den som er arbeidstid etter loven, og hvor mye den koster etter avtalen. Bruker du det ene tallet til å svare på det andre spørsmålet, får du feil svar i begge ender.
Vanlige spørsmål
Er hjemmevakt arbeidstid?
Delvis. Hovedregelen er at minst en sjuendedel av beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet regnes med i den alminnelige arbeidstiden, mens aktivt arbeid under utrykning teller fullt ut i tillegg.
Kan vi avtale at bare en tiendedel regnes med?
En annen brøk enn hovedregelen kan avtales skriftlig med tillitsvalgte i virksomheter bundet av tariffavtale, eller fastsettes av Arbeidstilsynet. Den kan ikke settes ensidig av arbeidsgiver fordi vakten oppleves som rolig.
Må montøren møte som vanlig dagen etter en utrykning klokken 02?
Ikke hvis det bryter kravet om elleve timers sammenhengende arbeidsfri. Da må oppmøtet flyttes, eller dagen frigjøres. Dette bør stå i vaktinstruksen, slik at ingen må ta stilling til det midt på natten.
Les videre
- Hviletid — de elleve timene som avgjør om morgendagen finnes — Nattlig utrykning er den vanligste kollisjonen med arbeidsfrien.
- Arbeidsplan — kravet som slår inn så snart uka ikke er lik — Vaktordning utløser som regel plikt til arbeidsplan.
- Vaktordning: slik setter du opp beredskap som holder — Praktisk oppsett av turnus, instruks og kompensasjon.
- Detaljprosjektering av elektroanlegg — Veien fra systemskisse til byggbar tegning — og timene som forsvinner når ingen priser dem.