Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 10-4 om alminnelig arbeidstid, § 10-6 om overtid med krav om minst 40 prosent tillegg og om grensene for overtidsarbeid, samt § 10-7 om plikten til å dokumentere arbeidstiden. Tariffavtaler kan gi høyere satser.
Hva som er overtid, og hva tillegget regnes av
Alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-4 er 9 timer i døgnet og 40 timer i uken. Mange tariffavtaler har kortere uke, ofte 37,5 timer, men arbeid mellom tariffens grense og lovens grense er ikke overtid etter loven — det kalles gjerne merarbeid og betales med vanlig timelønn med mindre tariffavtalen sier noe annet.
Overtidstillegget etter § 10-6 er minst 40 prosent, og det regnes av den avtalte timelønnen for arbeidet. Tariffavtaler i bransjen har ofte høyere satser, typisk 50 prosent og 100 prosent avhengig av når arbeidet utføres.
Formelen: overtidsbetaling = timelønn × (1 + tilleggssats) × antall overtidstimer.
- Grensene i § 10-6: 10 timer i uken, 25 timer over fire uker, 200 timer i året
- Utvidede rammer krever skriftlig avtale eller tillatelse
- Overtid forutsetter et særlig og tidsavgrenset behov
Eksempel: tolv overtidstimer
En montør har 265 kroner i avtalt timelønn og har jobbet 12 timer overtid.
Med lovens minstesats på 40 prosent: tillegget er 265 × 0,40 = 106 kroner per time, og overtidstimen koster 371 kroner. Samlet: 12 × 371 = 4 452 kroner.
Med 50 prosent tillegg: 265 × 1,50 = 397,50 per time, altså 4 770 kroner.
Med 100 prosent tillegg: 265 × 2 = 530 per time, altså 6 360 kroner.
For bedriften kommer feriepenger og arbeidsgiveravgift på toppen av alle tre. Overtidsbetaling er arbeidsvederlag og inngår i feriepengegrunnlaget etter ferieloven § 10, og den er avgiftspliktig som annen lønn. Med 12 prosent feriepenger og 14,1 prosent arbeidsgiveravgift blir de 4 452 kronene til cirka 5 690 kroner i reell kostnad.
Det er nyttig å ha det tallet klart når man vurderer overtid mot å ta inn en ekstra montør på en travel periode.
Avspasering, og hva som ikke kan avspaseres
Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale at overtidstimene avspaseres time for time. Men selve overtidstillegget skal utbetales — det kan ikke avspaseres bort.
Praktisk betyr det at en avtale om avspasering av 12 overtidstimer gir 12 timer fri og en utbetaling av tillegget: 12 × 106 = 1 272 kroner i eksempelet over. En ordning der alt avspaseres og ingenting utbetales, er ikke i tråd med loven.
Den andre siden av dette er dokumentasjonen. Arbeidsmiljøloven § 10-7 krever at det finnes en oversikt over hvor mye den enkelte har arbeidet, og den oversikten er også det eneste som avgjør en uenighet om overtid i ettertid. En timeliste ført samme dag er både et lovkrav og bedriftens beste bevis.
Merk til slutt at ledende og særlig uavhengige stillinger er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jamfør aml. § 10-12. Unntaket er snevert, og det er innholdet i stillingen som avgjør — ikke tittelen eller en formulering i arbeidsavtalen.
Vanlige spørsmål
Er all jobbing etter klokka fire overtid?
Nei. Overtid er arbeid ut over den alminnelige arbeidstiden etter loven eller avtalen, og forutsetter et særlig og tidsavgrenset behov. Fleksitid som tas ut senere er ikke overtid, og arbeid mellom tariffens 37,5 timer og lovens 40 er merarbeid, ikke lovbestemt overtid.
Kan overtidstillegget inkluderes i en fast lønn?
Bare hvis den ansatte har en stilling som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, og det er et snevert unntak. For en montør er svaret nei: overtid skal registreres og betales, og en formulering i avtalen om at all overtid er inkludert i lønnen holder ikke.
Regnes overtidsbetaling med i feriepengegrunnlaget?
Ja. Overtidsbetaling er arbeidsvederlag og inngår i feriepengegrunnlaget etter ferieloven § 10, både grunnlønnen for overtidstimene og selve tillegget.
Les videre
- Feriepenger: satsen, grunnlaget og trekket i juni — Overtidsbetalingen går inn i feriepengegrunnlaget og øker utbetalingen året etter.
- Arbeidsgiveravgift per sone: grunnlag, sats og kroner — Overtid er avgiftspliktig lønn, og avgiften kommer på toppen av tillegget.
- Fakturerbar grad: regn hva ett prosentpoeng er verdt — Overtid er dyre timer — desto viktigere at de faktisk havner på en faktura.
- Lekkasjestrøm: regnestykket bak en jordfeilbryter som slår ut — Budsjettet er 30 prosent av IΔn, ikke 100. Med måling, regnet eksempel og tiltakene.
- Forsinkelseskostnad per dag: tre poster som må summeres — Dagmulkt pluss egne riggkostnader pluss omdisponering. Sammenlign med prisen på å ta det igjen.
- Overtid mot nyansettelse: hvor går break-even? — Årskostnad for en ny ansatt delt på kostnaden per overtidstime gir break-even i timer.