Hjemmel og kilde
Aksjeloven §§ 3-4 og 3-5 om forsvarlig egenkapital og likviditet, finansavtaleloven om kredittavtaler, og regnskapsloven om klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld.
Fire kilder, fire bruksområder
Egenkapital og opptjent overskudd passer til investeringer med usikker avkastning og til å bygge en buffer. Nedbetalingslån passer til varige driftsmidler med lang levetid: bil, lokaler, større utstyr. Leasing passer til utstyr som skiftes jevnlig og der du vil unngå restverdirisiko. Leverandørkreditt og kassekreditt passer til svingninger i arbeidskapitalen, ikke til å kjøpe ting.
Blandes disse, oppstår problemene. En bil kjøpt på kassekreditt beslaglegger den rammen du trenger når en stor kunde betaler sent, og da er du uten handlingsrom akkurat når du trenger det.
- Egenkapital: usikker avkastning og buffer
- Nedbetalingslån: varige driftsmidler
- Leasing: utstyr som skiftes jevnlig
- Kassekreditt: svingninger, aldri anskaffelser
Løpetiden skal følge levetiden
En bil som skal brukes i seks år, bør ikke finansieres over tre. Avdragene blir høyere enn nødvendig, likviditeten strammes, og bedriften får en periode med både høye avdrag og et stort investeringsbehov når neste bil skal kjøpes.
Motsatt bør du ikke finansiere en datamaskin over syv år. Da betaler du fortsatt for noe som er kastet. Match løpetiden mot forventet levetid, og gjør det til en fast regel som ikke fravikes fordi banken foreslo noe annet.
Hold en likviditetsreserve utenfor
Sett et beløp bedriften alltid skal ha tilgjengelig, enten som kontanter eller som ubrukt kassekredittramme, og la det være ukrenkelig i investeringsbeslutninger.
Et fornuftig utgangspunkt er en måneds faste kostnader inkludert lønn. Har du den reserven, tåler bedriften en kunde som betaler seks uker for sent uten at det blir en krise. Har du den ikke, er hver forsinkelse en akutt sak, og akutte saker løses med dyre penger.
Vurder alternativkostnaden
Penger brukt på en investering, kan ikke brukes på noe annet. Spørsmålet er derfor ikke bare om investeringen lønner seg, men om den lønner seg mer enn alternativet.
For en elektrikerbedrift i vekst er alternativet ofte arbeidskapital: å kunne ta et større prosjekt uten å låne, eller å ansette en montør til. Regn dekningsbidraget en ekstra montør gir mot avkastningen på utstyret du vurderer. Ofte vinner montøren, forutsatt at arbeidet finnes.
Vanlige spørsmål
Er det dumt å betale kontant for utstyr?
Ikke hvis kassen er god og det ikke finnes bedre bruk av pengene. Det blir dumt når kontantkjøpet tømmer reserven og bedriften må låne dyrt noen måneder senere.
Bør vi bruke kassekreditt til en investering?
Nei. Kassekreditten er til for svingninger i arbeidskapitalen. Brukes den til anskaffelser, er den permanent trukket, og da har du et dyrt lån uten nedbetalingsplan.
Les videre
- Banklån til elektrikerbedriften: hva banken ser etter — Nedbetalingslån til varige driftsmidler, og hva banken krever.
- Kassekreditt til elektrikerbedriften: ramme, vilkår og riktig bruk — Kassekreditten som skal dekke svingninger, ikke anskaffelser.
- Investeringsbudsjett for elektrikerbedriften: hva, når og med hvilke penger — Investeringsplanen bestemmer hvor mye finansiering som trengs når.
- Likviditetsbudsjett for elektrikerbedriften: tolv måneder fram i tid — Reserven og avdragene må ligge i likviditetsbudsjettet.
- Kjøp eller leasing av varebil: regnestykket og forutsetningene — Kjøp er billigst over tid, leasing i likviditet. Valget følger hva kapitalen ellers gjør.