Hjemmel og kilde
REACH-regelverket med kravet om sikkerhetsdatablad og det faste formatet på 16 punkter, CLP-regelverket om klassifisering og merking, og forskrift om utførelse av arbeid om stoffkartotek.
Leverandørens plikt, din rett
Den som setter et farlig kjemikalie på markedet skal levere sikkerhetsdatablad til yrkesbrukere. Det skal skje senest ved første leveranse, det skal være gratis, og det skal oppdateres når ny informasjon om farene kommer til. Kjøperen skal ikke måtte lete etter det.
I praksis må du ofte be om det likevel, særlig ved kjøp fra nettbutikker og utenlandske leverandører. Da er det verdt å vite at retten er hjemlet: du ber ikke om en tjeneste, du ber om noe leverandøren skulle ha gitt deg uoppfordret.
Kravet om norsk
Sikkerhetsdatabladet skal være på norsk når produktet omsettes i Norge. Det er ikke en formalitet: informasjonen skal kunne brukes av den som faktisk håndterer produktet, i en situasjon der presisjonen betyr noe. Et datablad på engelsk eller tysk oppfyller ikke plikten.
Dette er også der importerte produkter faller igjennom. Kjøper bedriften kjemikalier direkte fra utlandet, kan den i praksis bli den som må skaffe norsk datablad, og da har innkjøpet blitt dyrere enn prisforskjellen tilsa.
De 16 punktene, og de fire du bruker
Formatet er fast: identifikasjon, fareidentifikasjon, sammensetning, førstehjelpstiltak, brannslokking, tiltak ved utilsiktet utslipp, håndtering og lagring, eksponeringskontroll og personlig verneutstyr, fysiske og kjemiske egenskaper, stabilitet og reaktivitet, toksikologi, økologi, avfallshåndtering, transport, regelverk og andre opplysninger.
I felt er det fire punkter som brukes: fareidentifikasjon, førstehjelp, verneutstyr og avfallshåndtering. Det er derfor tilgjengelighet betyr mer enn arkivering — den som har fått noe i øyet skal finne punkt fire på mobilen, ikke i en perm på kontoret.
- Punkt 2: hva produktet gjør med deg.
- Punkt 4: førstehjelp, det som teller i tre minutter.
- Punkt 8: hvilket verneutstyr som kreves.
- Punkt 13: hvordan rester og emballasje skal leveres.
Fra datablad til stoffkartotek
Sikkerhetsdatabladet er råvaren; stoffkartoteket er systemet. Kartoteket skal inneholde databladene for de helsefarlige kjemikaliene virksomheten bruker, og det skal være tilgjengelig der arbeidet utføres. Et produkt skal inn i kartoteket før det tas i bruk.
Det betyr at innkjøp og HMS henger sammen. Bestiller en montør en ny type rensevæske på egen hånd, er databladet en del av bestillingen — ikke noe som ordnes senere hvis noen spør.
Merkingen på boksen er den korte versjonen
Faresymbolene og setningene på emballasjen følger CLP-regelverket og er den komprimerte utgaven av databladet. H-setningene beskriver faren, P-setningene beskriver forholdsreglene. Er merkingen fjernet fordi produktet er fylt over på en annen flaske, er informasjonen borte for den neste som tar den.
Omfylling til umerkede flasker er en av de vanligste kjemikaliefeilene i håndverksbiler. Regelen er enkel: det som fylles over, merkes over, med produktnavn og fareinformasjon.
Vanlige spørsmål
Må vi ha sikkerhetsdatablad på kontaktspray?
Ja, hvis produktet er klassifisert som farlig. Det ser du på merkingen. Er det faresymboler på boksen, skal databladet finnes i stoffkartoteket og være tilgjengelig for dem som bruker produktet.
Kan vi bruke et engelsk datablad?
Nei, ikke som oppfyllelse av kravet. Databladet skal være på norsk for produkter som omsettes i Norge. Et engelsk blad kan brukes som supplement, men det erstatter ikke det norske.
Hvor gammelt kan et datablad være?
Det finnes ingen fast utløpsdato, men bladet skal oppdateres når det kommer ny informasjon om farene eller regelverket endres. Er databladet mange år gammelt og produktet fortsatt i bruk, er det verdt å be leverandøren om siste versjon.
Hvem har ansvaret hvis vi importerer selv?
Da tar bedriften på seg leverandørens rolle for eget bruk, og må skaffe den informasjonen som mangler. Det er en av flere grunner til at direkte import av kjemikalier sjelden lønner seg for en håndverksbedrift.
Les videre
- Stoffkartotek — kravet som også gjelder kontaktspray og silikon — Databladene er innholdet i kartoteket forskriften krever.
- Substitusjonsplikt — plikten til å velge bort det farligste alternativet — Databladet er grunnlaget for å vurdere et mindre farlig produkt.
- Deklarering av farlig avfall — skjemaet som må være der før containeren hentes — Punkt 13 i bladet peker rett inn i avfallsreglene.
- Resultatregnskapet: slik leser du det som driver av en bedrift — Linjene som betyr noe, nøkkeltallene bak dem, og avvikene som varsler.