Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Timepris ved ulike belegg: samme kostnad, fire ulike priser

Timeprisen din er årskostnaden delt på antall timer du faktisk får solgt, og derfor endrer den seg dramatisk med belegget. Den samme montøren med de samme kostnadene må ha 938 kroner i selvkost ved 70 prosent belegg og 772 ved 85 — og prises jobben etter det høye belegget mens virkeligheten er det lave, taper bedriften penger på hver time uten at prisen ser feil ut.

Hjemmel og kilde

Selvkostkalkulasjon anvendt på en tjenesteproduserende bedrift. Kostnadsgrunnlaget hentes fra bedriftens eget regnskap, og timegrunnlaget fra timeregistreringen som kreves etter arbeidsmiljøloven § 10-7 og bokføringsforskriften kapittel 8.

Formelen

Selvkost per solgt time = årskostnad per montør / (tilstedetimer × belegg).

Årskostnaden er montørens fulle lønnskost pluss hans andel av bedriftens faste kostnader: lokaler, administrasjon, bil, verktøy, systemer, forsikringer.

Belegget er fakturerbar grad: hvor stor andel av timene på jobb som faktisk havner på en kundefaktura.

Timeprisen ut til kunden blir så selvkost delt på (1 − ønsket dekningsgrad). Vil du ha 20 prosent dekningsgrad, deler du selvkosten på 0,80.

Følsomhetstabellen

Ta en montør med 1 600 tilstedetimer og en samlet årskostnad på 1 050 000 kroner inkludert andel faste kostnader.

Ved 70 prosent belegg: 1 120 solgte timer gir 938 kroner i selvkost. Med 20 prosent dekningsgrad blir prisen 1 172 kroner.

Ved 75 prosent: 1 200 timer, 875 kroner i selvkost, 1 094 i pris.

Ved 80 prosent: 1 280 timer, 820 kroner i selvkost, 1 025 i pris.

Ved 85 prosent: 1 360 timer, 772 kroner i selvkost, 965 i pris.

Fra 70 til 85 prosent belegg faller nødvendig timepris med 207 kroner, altså nesten atten prosent. Ingen forhandling med noen leverandør gir en slik effekt.

Hva tabellen forteller

Den forteller først og fremst at belegg er en prisvariabel, ikke bare et effektivitetsmål. Konkurrenten som kan tilby 965 kroner mens du må ha 1 172, har ikke nødvendigvis lavere lønninger — han kan ha femten prosentpoeng bedre belegg.

Den forteller også hvor mye et tiltak er verdt. Klarer du å løfte belegget fra 75 til 80 prosent på åtte montører, er det 8 × 80 = 640 flere solgte timer i året. Til 1 094 kroner er det 700 000 kroner i omsetning uten en eneste ny ansettelse.

Og den forteller hvor tabellen ikke gjelder: over et visst belegg blir hver ekstra time dyrere å hente, fordi den krever overtid, dårligere planlegging eller at noe annet forsømmes. Femogåtti prosent er ambisiøst i en servicebedrift med mye kjøring, og lettere i en bedrift som står på samme byggeplass i månedsvis.

Fellen: å prise for et belegg du ikke har

Den vanligste feilen er å regne timeprisen med det belegget bedriften burde hatt, og drive med det den faktisk har.

Regner du med 85 prosent og lander på 72, mangler du 208 timer per montør. Til 965 kroner er det 200 000 kroner per montør som aldri kom inn, og på åtte montører er det 1,6 millioner.

Kuren er å regne prisen med fjorårets faktiske belegg, ikke med målet. Vil du prise deg lavere, må du først løfte belegget og deretter sette ned prisen — i den rekkefølgen. Motsatt vei finansierer du et effektiviseringsprosjekt som ennå ikke har skjedd.

Skriv derfor alltid ned hvilket belegg prisen er regnet med, ved siden av prisen. Da kan den etterprøves ved neste årsskifte, og da vet alle hva som forutsettes.

Vanlige spørsmål

Skal lærlingens timer regnes med i belegget?

Regn lærlingen for seg. Han har lavere belegg og lavere kostnad, og blander du ham inn i snittet, får du en timepris som verken passer for montøren eller for lærlingen. To regnestykker er raskere enn ett som må forklares.

Hvordan fordeler jeg de faste kostnadene per montør?

Enkleste holdbare metode er å dele samlede faste kostnader på antall montører, eventuelt vektet etter hvor mye hver av dem faktisk beslaglegger. Nøyaktigheten betyr mindre enn konsekvensen: bruk samme fordeling hvert år, ellers måler du fordelingsnøkkelen og ikke driften.

Hva om ulike montører har ulikt belegg?

Da har du enten flere priser eller én pris regnet på gjennomsnittet. De fleste velger det siste av praktiske grunner, men da er det viktig at gjennomsnittet er det faktiske og ikke det for den beste montøren.

Bør jeg sette prisen etter markedet i stedet?

Markedet forteller hva du kan ta; regnestykket forteller hva du må ta. Ligger markedsprisen under din nødvendige pris, er ikke svaret å selge med tap — det er å endre belegget, kostnadsnivået eller hvilke jobber du tar. Regnestykket er det som gjør den beslutningen synlig i tide.

Les videre