Hjemmel og kilde
Alminnelig kalkulasjonslære med forventningsverdi. Adgangen til å ta forbehold og til å kreve vederlagsjustering ved endrede forutsetninger følger av kontrakten, typisk de norske entreprisestandardene, og for forbrukeroppdrag av håndverkertjenesteloven.
Formelen: forventningsverdi, ikke magefølelse
Risikojustert kostnad = forventet kostnad + Σ (sannsynlighet × konsekvens) for hver risikopost.
Tilbudspris = risikojustert kostnad / (1 − ønsket dekningsgrad).
Poenget med å vekte hver post er at du får et tall som er begrunnet, og som endrer seg når forutsetningene endrer seg. En jobb i et nybygg med kjent underlag har lav risikosum; den samme jobben i et verneverdig bygg fra 1890 har høy — og det er der prisforskjellen mellom de to skal komme fra.
Skriv risikopostene ned. En liste med fem poster, hver med et anslag på sannsynlighet og konsekvens, tar ti minutter og er samtidig utkastet til forbeholdene i tilbudet.
Eksempel: fastpristilbud med tre risikoposter
Forventet kostnad for jobben er 240 000 kroner. Tre risikoposter er identifisert:
Gammelt anlegg må skiftes i større omfang enn antatt: sannsynlighet 30 prosent, konsekvens 60 000 kroner, forventet 18 000.
Ventetid fordi byggherren ikke er klar: sannsynlighet 40 prosent, konsekvens 15 000 kroner, forventet 6 000.
Vinterforhold som forsinker utvendig arbeid: sannsynlighet 20 prosent, konsekvens 20 000 kroner, forventet 4 000.
Sum forventet risiko: 28 000 kroner. Risikojustert kostnad: 268 000 kroner.
Med et dekningsgradsmål på 22 prosent: 268 000 / 0,78 = 343 590 kroner, altså et tilbud på 344 000 kroner eks. mva.
Uten risikopåslaget ville prisen vært 240 000 / 0,78 = 307 692 kroner. Differansen på rundt 36 000 kroner er nøyaktig det som forsvinner første gang én av de tre postene slår til — og med disse sannsynlighetene slår minst én av de tre til på to av tre jobber.
Forbehold er billigere enn påslag
Et risikopåslag betaler kunden for en risiko som kanskje ikke inntreffer. Et forbehold flytter risikoen dit den hører hjemme, og koster ingenting hvis den ikke inntreffer.
Er usikkerheten knyttet til noe kunden kontrollerer — adkomst, fremdrift hos andre fag, ukjent tilstand i eksisterende anlegg — er et tydelig forbehold som regel bedre for begge parter enn et påslag. Kunden får en lavere pris, og du får dekket kostnaden hvis situasjonen oppstår.
Forbeholdet må være konkret. Et generelt forbehold om uforutsette forhold er verdiløst i en diskusjon; et forbehold om at prisen forutsetter tomme og ryddede rom, tilgang på strøm og at eksisterende kursopplegg kan gjenbrukes, er noe begge parter kan forholde seg til.
Regn til slutt alltid på hva jobben tåler. Blir dekningsbidraget negativt hvis den største risikoposten slår til, er tilbudet for tynt uansett hvor pent regnestykket ser ut.
Vanlige spørsmål
Hvor stort bør risikopåslaget være?
Det følger av postene, ikke av en prosentsats. En godt kjent jobb i kjent bygg kan lande på null; en rehabilitering med ukjent underlag kan lande på 15 til 20 prosent av kostnaden. Poenget er at tallet skal kunne brytes ned i konkrete poster.
Skal kunden se risikopåslaget?
Sjelden som egen linje i et fastpristilbud, men gjerne som forbehold som forklarer hva prisen forutsetter. Da ser kunden hva som ligger i prisen, og har mulighet til å ta bort risikoen ved å endre forutsetningene i stedet for å betale for den.
Hvordan vet jeg sannsynlighetene?
Fra dine egne etterkalkyler. Har fem av femten rehabiliteringsjobber gitt uforutsett skifte av gammelt anlegg, er sannsynligheten rundt en tredel — og det er et bedre anslag enn både magefølelse og bransjetall fra andre.
Les videre
- Etterkalkyle: avviket mellom kalkylen og virkeligheten — Sannsynlighetene i risikoberegningen kommer fra dine egne etterkalkyler.
- Dekningsbidrag per jobb: formelen og et regnet eksempel — Dekningsgraden i nevneren er den samme som måles på jobben etterpå.
- Timepris fra selvkost: regnestykket bak tallet på tilbudet — Forventet kostnad bygger på timekosten fra selvkostberegningen.
- Fakturerbar grad: regn hva ett prosentpoeng er verdt — Fakturerte timer delt på tilstedetimer, og hva ett prosentpoeng betyr i kroner per år.
- Solcelleanlegg: dimensjonering fra takflate til årsproduksjon — kWp fra areal, kWh fra spesifikk produksjon, og strengspenningen som stiger i kulde.
- Lysberegning med lumenmetoden: antall armaturer på et rom — N = (lux × areal) / (lumen × utnyttelsesfaktor × vedlikeholdsfaktor). Med eksempel.
- Garantiavsetning: hvor mye må settes av på årets omsetning? — Historisk garantikost i prosent av omsetning, ganget med årets omsetning.
- Forsinkelseskostnad per dag: tre poster som må summeres — Dagmulkt pluss egne riggkostnader pluss omdisponering. Sammenlign med prisen på å ta det igjen.