Hjemmel og kilde
Aksjeloven §§ 2-1, 3-1 og 6-1, foretaksregisterloven § 2-1, folketrygdloven kapittel 8 om sykepenger, og skatteloven om beskatning av enkeltpersonforetak og aksjeselskap.
Ansvaret er hovedforskjellen, ikke skatten
I et enkeltpersonforetak er du og foretaket samme juridiske person. Et erstatningskrav treffer huset, bilen og sparepengene dine direkte. I et aksjeselskap er selskapet en egen juridisk person, og utgangspunktet er at du bare risikerer det du har skutt inn.
For de fleste yrker er dette en teoretisk forskjell. For en elektriker er det ikke det. En feil i et anlegg kan gi brann fem år etter at jobben ble levert, og kravet som kommer da er ikke begrenset av hva du tjente på jobben. Ansvarsforsikringen er første forsvarslinje, men den har både sum og unntak, og selskapsformen er det som avgjør hva som skjer når kravet passerer forsikringssummen.
Kapital og registrering
Et aksjeselskap krever aksjekapital på minst 30 000 kroner etter aksjeloven § 3-1. Pengene er ikke borte — de er selskapets, og kan brukes til bil, verktøy eller varelager fra dag én. Stiftelsen krever stiftelsesdokument, vedtekter og registrering i Foretaksregisteret, og det tar noen dager.
Et enkeltpersonforetak registreres i Enhetsregisteret uten kapitalkrav. Merk at foretaksregisterloven § 2-1 gir registreringsplikt i Foretaksregisteret også for enkeltpersonforetak som driver handel med innkjøpte varer eller har mer enn fem ansatte i hovedstilling. Selger du materiell videre til kunden, treffes du normalt av det.
- AS: aksjekapital minst 30 000 kroner, registrering i Foretaksregisteret
- ENK: ingen kapitalkrav, registrering i Enhetsregisteret
- ENK med videresalg av materiell: normalt også Foretaksregisteret
- Begge: registrering i Elvirksomhetsregisteret før første oppdrag
Trygderettighetene du ikke tenker på før du blir syk
Som ansatt i eget aksjeselskap er du arbeidstaker. Selskapet betaler deg lønn i arbeidsgiverperioden ved sykdom, og du har sykepenger fra folketrygden etter det, opp til taket på seks ganger grunnbeløpet.
Som selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak er dekningen svakere fra første dag, og du må kjøpe tilleggsforsikring gjennom NAV for å komme opp på samme nivå. Det samme gjelder rett til dagpenger. For en elektriker som er avhengig av egen arbeidskraft, er dette en av de tyngste praktiske forskjellene mellom formene, og den som oftest blir oppdaget for sent.
Hva banken og kundene ser
Banken vil se regnskap uansett form, men et aksjeselskap har årsregnskap som er offentlig i Regnskapsregisteret. Det gjør det enklere å bygge en kreditthistorikk selskapet eier, i stedet for en som henger på privatøkonomien din.
Større oppdragsgivere ber ofte om firmaattest, kredittvurdering og forsikringsbevis før de slipper noen inn på et prosjekt. Enkeltpersonforetak blir ikke automatisk avvist, men det er vanlig at et innkjøpsreglement setter krav til soliditet som er lettere å oppfylle i et aksjeselskap. Skal du inn i entreprisemarkedet, er valget i praksis tatt.
Slik velger du på ti minutter
Still deg fire spørsmål. Skal noen andre enn deg selv jobbe i bedriften det første året? Skal du ta på deg oppdrag der en feil kan gi skader for mer enn ansvarsforsikringen dekker? Trenger du å låne penger til bil eller varelager? Vil du kunne selge bedriften videre en gang?
Ett ja på noen av disse peker mot aksjeselskap. Fire nei peker mot enkeltpersonforetak, og du kan omdanne senere når svarene endrer seg. Det er ikke en beslutning som varer livet ut, men den er billigst å ta riktig med en gang, fordi omdanning koster tid og krever at registreringene følger med.
Det som ikke skiller formene
Kravene som gjelder elektrofaget bryr seg ikke om selskapsform. Registrering i Elvirksomhetsregisteret, kravet om en faglig ansvarlig med riktige kvalifikasjoner, internkontroll, samsvarserklæring og dokumentasjon gjelder likt for et enkeltpersonforetak og et aksjeselskap.
Det samme gjelder bokføringsplikten, plikten til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen passerer grensen, og pliktene som arbeidsgiver den dagen du ansetter noen. Mange tror enkeltpersonforetak er en enklere versjon av regelverket. Det er en enklere versjon av selskapsretten, og ingenting annet.
Vanlige spørsmål
Kan jeg drive elektrikerbedrift som enkeltpersonforetak?
Ja. Registreringsplikten i Elvirksomhetsregisteret gjelder uansett selskapsform, og et enkeltpersonforetak kan registreres og ha en faglig ansvarlig på lik linje med et aksjeselskap. Det er selskapsretten som skiller, ikke elsikkerhetsregelverket.
Kan jeg bytte fra enkeltpersonforetak til AS senere?
Ja, og det er vanlig. Skatteloven § 11-20 med forskrift åpner for skattefri omdanning når vilkårene er oppfylt. Husk at registreringen i Elvirksomhetsregisteret følger organisasjonsnummeret, så den må gjøres på nytt for det nye selskapet.
Er aksjeselskap dyrere å drive?
Noe. Det kommer krav til årsregnskap, og de fleste bruker regnskapsfører til det. Til gjengjeld gir formen ryddigere skille mellom privat og bedrift, som i praksis sparer tid ved bokføring og ved salg av bedriften.
Må aksjeselskapet ha revisor?
Ikke nødvendigvis. Aksjeloven § 7-6 åpner for å velge bort revisjon når selskapet er under terskelverdiene for driftsinntekter, balansesum og antall ansatte. Terskelverdiene justeres, så kontroller gjeldende beløp før du beslutter.
Les videre
- Starte elektrikerbedrift: rekkefølgen som faktisk fungerer — Hele oppstartsløpet, der selskapsformen bare er første beslutning.
- Stifte AS som elektriker: fra stiftelsesdokument til første oppdrag — Har du landet på aksjeselskap, står stiftelsen steg for steg her.
- Registrere enkeltpersonforetak som elektriker: rekkefølgen som virker — Har du landet på enkeltpersonforetak, er registreringen beskrevet her.
- Elvirksomhetsregisteret — registreringen som må være på plass før første jobb — Registreringsplikten gjelder uansett hvilken selskapsform du velger.
- Omdanne enkeltpersonforetaket til aksjeselskap uten skattesmell — Skattefri omdanning med frist 1. juli, og listen over registreringer som må flyttes samtidig.
- Personforsikring i elektrikerbedriften: det påbudte og det som lønner seg — Yrkesskade er påbudt. Det som mangler oftest, er dekning for eieren selv.