Hjemmel og kilde
Folketrygdloven § 23-2 om arbeidsgiveravgift, ferieloven § 10 om feriepenger, lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 om minste innskudd, og yrkesskadeforsikringsloven § 3.
Sett opp den fulle årskostnaden
Start med grunnlønn. Legg til feriepenger etter satsen som gjelder for bedriften, arbeidsgiveravgift av lønn og feriepenger, innskudd til tjenestepensjon, yrkesskade- og eventuell annen personforsikring, og forventet overtid.
Legg deretter til det som følger med personen: bil med drivstoff, forsikring, service og bompenger, verktøy og måleutstyr med avskrivning, telefon og datautstyr, arbeidstøy og verneutstyr, kurs og sertifiseringer, og en andel av bedriftens felleskostnader som administrasjon, forsikring, husleie og systemer. Summen er den fulle årskostnaden, og den er som regel betydelig høyere enn eieren antar.
- Lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjon
- Forsikringer og forventet overtid
- Bil, verktøy, telefon og arbeidstøy
- Kurs, sertifisering og årlig fse-opplæring
- Andel av felleskostnadene
Regn fakturerbare timer, ikke arbeidstimer
Et årsverk er ikke fakturerbare timer. Trekk fra ferie, helligdager, forventet sykefravær, kurs, møter, opplæring, verkstedtid, lagerarbeid og kjøring som ikke faktureres. Det som står igjen, er den fakturerbare kapasiteten.
Bruk bedriftens faktiske fakturagrad, ikke en ambisjon. Har de andre montørene ligget på et gitt nivå de siste tre årene, er det tallet som gjelder for den nye også — sannsynligvis lavere det første året. Del deretter den fulle årskostnaden på antall fakturerbare timer, og du har kostnaden per fakturerbar time. Den skal ligge godt under timeprisen dere fakturerer.
Innkjøringsperioden koster
De første månedene leverer en ny montør lavere fakturagrad enn en erfaren. Han bruker lengre tid på jobbene, trenger hjelp fra andre, og noen jobber må gjøres om. Samtidig binder han tid hos den som lærer ham opp.
Legg dette inn som en konkret kostnad de første tre til seks månedene, både som lavere inntekt fra ham og som lavere produksjon hos den som følger ham opp. Regnestykket for det første året ser derfor helt annerledes ut enn regnestykket for det andre, og det er det første året som bestemmer om likviditeten holder.
Har dere nok arbeid?
Det avgjørende spørsmålet er ikke om en montør kan være lønnsom, men om dere har arbeid til ham. Se på ordrereserven i måneder, på hvor mye overtid dere kjører i dag, og på hvor mange forespørsler dere har måttet si nei til de siste seks månedene.
En tommelfingerregel: kjører dere systematisk overtid over lengre tid, og har en ordrereserve som strekker seg forbi innkjøringsperioden, er grunnlaget der. Ansetter dere for å dekke en topp som varer to måneder, er innleie eller underentreprise som regel riktigere.
Alternativene før du ansetter
Innleie fra bemanningsforetak dekker en topp uten fast forpliktelse, men er dyrere per time og har egne regler om når det er lovlig. Underentreprise flytter både risiko og margin. Overtid er billigst på kort sikt og dyrest på lang, fordi den sliter ut folk og øker feilraten.
En fjerde mulighet er en lærling. Da tar du en høyere kostnad i to år mot en montør du selv har lært opp, i et marked der ferdige montører er vanskelige å få tak i. For en bedrift med et jevnt oppdragsgrunnlag er det ofte det beste regnestykket, selv om det ikke løser problemet i år.
Vanlige spørsmål
Hvor mange fakturerbare timer bør en montør levere?
Det varierer med oppdragstype og reiseavstand. Poenget med regnestykket er ikke å treffe et bransjetall, men å bruke deres egne historiske tall og se om de bærer den fulle kostnaden.
Skal jeg regne med felleskostnader per montør?
Ja. En ny montør øker behovet for administrasjon, systemlisenser, lagerplass og oppfølging. Uten en andel av felleskostnadene ser ansettelsen mer lønnsom ut enn den er.
Når går ansettelsen i pluss?
Regn opp de akkumulerte kostnadene mot akkumulert dekningsbidrag måned for måned. For de fleste elektrikerbedrifter er punktet der kurvene krysser et sted i andre halvår, forutsatt at arbeidet finnes.
Les videre
- Selvkost per montørtime: slik regner du hele kostnaden — Selvkostberegningen er det samme regnestykket sett fra timeprisen.
- Bemanningsnivå: slik finner du ut om du bør ansette — Ordrereserve og overtid er signalene som avgjør om du bør ansette.
- Ansette første montør: slik gjør du det riktig fra dag én — Første ansettelse har i tillegg en rekke plikter som må på plass.
- Timepris fra selvkost: regnestykket bak tallet på tilbudet — Regner ut kostnaden per fakturerbar time direkte.