Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Vernerunde når arbeidsplassen er en bil: slik gjør du den nyttig

En vernerunde i en elektrikerbedrift kan ikke bare være en runde i lokalene. Arbeidsplassen er servicebilene, lageret, verkstedet og kundens anlegg, og risikoen ligger i de tre siste. Runden må derfor dekke det som faktisk er arbeidsstedet, og den må ende i funn med navn og frist, ikke i en avkrysset liste.

Hjemmel og kilde

Arbeidsmiljøloven §§ 3-1 og 6-2 om systematisk HMS-arbeid og verneombudets oppgaver, internkontrollforskriften § 5, og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Hva runden skal dekke

Del runden i fire. Lokalene: lager, verksted, garderobe, rømningsveier, brannslokking og førstehjelpsutstyr. Bilene: sikring av last, stiger og gassflasker, verneutstyr, førstehjelpsskrin, brannslokker og orden. Utstyret: måleinstrumenter med gyldig kalibrering, verktøy uten skader, stiger og lifter kontrollert. Og arbeidsstedene: hvordan arbeid faktisk utføres hos kunder og på byggeplass.

Den siste er den viktigste og den som oftest hoppes over, fordi den krever at noen faktisk drar ut. Sett av en halv dag og besøk to eller tre pågående jobber sammen med verneombudet.

  • Lokaler: lager, verksted, rømning, slokking, førstehjelp
  • Biler: lastsikring, verneutstyr, orden, slokker
  • Utstyr: kalibrering, skader, kontroll av stiger og lift
  • Arbeidssteder: hvordan arbeidet faktisk utføres

Hvem som deltar

Verneombudet og en fra ledelsen som minimum. Ta gjerne med en montør som ikke er verneombud, fordi han ser andre ting og fordi deltakelsen sprer eierskapet.

Gå runden sammen, ikke hver for seg. Poenget er samtalen underveis: hvorfor står stigen der, hvorfor brukes ikke det verneutstyret, hvorfor er det instrumentet i bilen når kalibreringen gikk ut i fjor. Svarene er ofte praktiske og lette å løse, men de kommer bare fram i en samtale på stedet.

Funn med navn og frist

Skriv ned hvert funn med tre ting: hva som er problemet, hvem som skal gjøre noe, og innen når. Uten navn skjer ingenting. Uten frist skjer det senere enn neste runde.

Sorter funnene etter alvorlighet i stedet for å behandle alt likt. Et manglende førstehjelpsskrin i en bil er et raskt fiks. En praksis der montører jobber alene på anlegg der det ikke er forsvarlig, er en organisatorisk sak som krever en beslutning, ikke en handling. Blandes de to i samme liste, blir den store saken behandlet som en avkryssing.

Hyppighet og oppfølging

En full runde i året er utgangspunktet for de fleste mindre bedrifter, med kortere kontroller av bilene oftere. Har dere hatt hendelser eller endret arbeidsmåte, gjør runden oftere.

Start neste runde med å gå gjennom forrige rapport. Funn som ikke er lukket, tas opp igjen med samme frist og en forklaring på hvorfor det ikke ble gjort. Uten den gjennomgangen bygger det seg opp en liste over kjente problemer ingen har gjort noe med, og det er verre å ha enn å ikke ha gjennomført runden.

Vanlige spørsmål

Må vernerunden dokumenteres?

Ja. Det systematiske HMS-arbeidet skal dokumenteres skriftlig i det omfanget virksomheten krever, og en vernerunde uten rapport er vanskelig å bruke som dokumentasjon på noe som helst.

Kan vi ta vernerunden på kundens anlegg?

Dere kan og bør se på hvordan deres eget arbeid utføres der. Kundens anlegg er ikke deres arbeidsplass å endre, men måten deres montører jobber på, er deres ansvar.

Hvem har ansvaret for å lukke funnene?

Arbeidsgiver. Verneombudet påpeker og følger opp, men plikten til å utbedre ligger hos ledelsen, og den kan ikke skyves over på den som meldte funnet.

Les videre