Hjemmel og kilde
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, kapitlet om elektromagnetisk felt, med arbeidsmiljøloven § 4-4 og forskrift om utførelse av arbeid.
Hva regelverket krever
Forskriften setter tiltaks- og grenseverdier for elektromagnetiske felt i arbeidsmiljøet, og krever at arbeidsgiver kartlegger og vurderer eksponeringen der den kan være betydelig. Vurderingen skal ta hensyn til frekvens, feltstyrke, hvor lenge eksponeringen varer og hvor nær kilden arbeidet foregår.
For vanlig installasjonsarbeid i bolig og næringsbygg ligger nivåene godt under verdiene, og en forenklet vurdering holder. Det er de spesielle arbeidsoperasjonene som krever en reell gjennomgang, og de er lette å peke ut på forhånd.
Arbeidsoperasjonene som faktisk gir eksponering
De aktuelle situasjonene er arbeid tett på transformatorer og store strømskinner i drift, arbeid nær induksjonsvarme og induksjonsovner, motstandssveising, og arbeid ved anlegg med svært høye strømmer. Antenner og senderanlegg hører til en annen kategori med egne vurderinger.
Avstand er det mest effektive tiltaket, fordi feltstyrken faller raskt med avstanden. Deretter kommer organisering: hvor lenge oppholder man seg der, og kan arbeidet gjøres når anlegget er ute av drift. Det siste løser som regel både EMF-spørsmålet og flere andre samtidig.
Arbeidstakere med aktive implantater
For arbeidstakere med pacemaker, hjertestarter, insulinpumpe eller andre aktive medisinske implantater gjelder langt lavere terskler enn de generelle grenseverdiene. Feltnivåer som er helt trygge for andre, kan forstyrre et implantat.
Dette må håndteres som en individuell vurdering, i samarbeid med arbeidstakeren og med helsefaglig bistand. Det krever ikke at diagnosen gjøres kjent for kollegene — det krever at den som planlegger arbeidet vet at visse oppgaver ikke kan tildeles fritt. Også metallimplantater og passive implantater kan kreve egen vurdering.
- Kartlegg hvilke arbeidsoperasjoner som gir betydelig felt.
- Avstand er det mest effektive tiltaket.
- Individuell vurdering ved aktive implantater.
- Merk områder der eksponeringen kan være høy.
Hvordan dette skrives inn i systemet
For de aller fleste elektrikerbedrifter er konklusjonen at eksponeringen er lav, og det er et helt gyldig resultat — så lenge det er en konklusjon og ikke en antakelse. Skriv en kort vurdering som sier hvilke arbeidsoperasjoner som er vurdert og hvorfor nivået er lavt.
Har bedriften oppdrag i industri, på kraftanlegg eller ved sendeanlegg, må vurderingen gjøres for de konkrete anleggene, og eieren av anlegget sitter som regel på måledataene. Be om dem før arbeidet planlegges, ikke etter at montørene har vært der.
Vanlige spørsmål
Må vi måle elektromagnetiske felt i vanlige installasjoner?
Sjelden. Kravet er å vurdere eksponeringen, og for ordinært installasjonsarbeid ligger nivåene godt under verdiene. Måling blir aktuelt ved arbeid tett på store strømmer, induksjonsutstyr eller senderanlegg.
Kan en montør med pacemaker jobbe som elektriker?
I de aller fleste oppgaver, ja, men det krever en individuell vurdering av hvilke arbeidsoperasjoner som må unngås. Vurderingen gjøres sammen med arbeidstakeren og med helsefaglig bistand, og påvirker hvordan oppdrag tildeles.
Gjelder dette også trådløst utstyr og WiFi?
Nivåene fra ordinært trådløst utstyr ligger langt under verdiene i forskriften. Det er senderanlegg med høy effekt, ikke aksesspunkter og mobiltelefoner, som utløser vurderingsplikten.
Les videre
- Risikovurdering av elektrisk arbeid — kravet, ikke skjemaet — EMF er et av punktene den samlede risikovurderingen kan dekke.
- Årlig FSE-kurs — hvem som må ha det, og hva det skal inneholde — Arbeid nær anlegg i drift er kjernen i FSE-opplæringen.
- Bedriftshelsetjeneste — hvorfor elektrikerbedriften er på listen — Individuelle vurderinger ved implantater krever helsefaglig bistand.
- Stoffkartotek — kravet som også gjelder kontaktspray og silikon — Hvilke produkter som skal i kartoteket, og hvor det må være tilgjengelig.