Hjemmel og kilde
Arbeidsmiljøloven § 3-3 om bedriftshelsetjeneste, med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og forskriften om godkjent bedriftshelsetjeneste.
Hvem som omfattes
Plikten gjelder virksomheter i bransjer der risikoforholdene tilsier det, og listen er fastsatt i forskrift. Bygge- og anleggsvirksomhet står på den listen, og elektroinstallasjon regnes med. Det er altså bransjen som utløser plikten, ikke antall ansatte — en bedrift med to montører omfattes på samme måte som en med tretti.
Bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet. En ordning kjøpt av en leverandør uten godkjenning oppfyller ikke plikten, og godkjenningen er enkel å kontrollere før avtalen signeres.
Hva BHT skal brukes til
Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver i det forebyggende arbeidet: kartlegge og vurdere risiko, foreslå tiltak, bistå ved arbeidsplassvurderinger, delta i arbeidet med sykefraværsoppfølging og bistå med opplæring. Rollen er fri og uavhengig i faglige spørsmål — den skal kunne si det arbeidsgiver ikke vil høre.
BHT skal ikke overta arbeidsgivers ansvar. Den bistår, den utreder og den anbefaler, men beslutningene og pliktene blir liggende hos virksomheten. Dette er den vanligste misforståelsen, og den blir dyr når tilsynet spør hvem som eier risikovurderingen.
Planen som gjør avtalen verdt pengene
Arbeidsgiver skal utarbeide en plan for bistanden fra bedriftshelsetjenesten, og planen skal behandles i arbeidsmiljøutvalget der det finnes. En plan uten innhold gir en avtale som bare koster penger, mens en plan som treffer risikobildet i felt gir noe tilbake.
For en elektrikerbedrift er de aktuelle temaene forutsigbare: arbeid i høyden, tunge løft og arbeidsstillinger i trange rom, støy og vibrasjoner fra verktøy, kjemisk eksponering fra støv og lodding, og psykososiale forhold ved alenearbeid og vaktordninger.
- Årlig plan for hva BHT skal bistå med.
- Arbeidsplassvurderinger der belastningen er størst.
- Bistand i sykefraværssaker, ikke bare ved langtidsfravær.
- Årsrapport som behandles i AMU eller av ledelsen.
Helseundersøkelser: når de faktisk er påbudt
Mange tror BHT-plikten er det samme som en plikt til helsekontroll for alle ansatte. Det stemmer ikke. Helseundersøkelse er påbudt der eget regelverk krever det, typisk ved eksponering over gitte verdier for støy, vibrasjoner eller enkelte kjemikalier, og ved asbestarbeid.
Utover dette er helseundersøkelser et frivillig tilbud virksomheten kan velge å gi. Det er et gode, men det er ikke det som oppfyller plikten i § 3-3, og et tilsyn som ber om planen for BHT-bistand blir ikke fornøyd med en liste over hvem som har vært til blodprøve.
Det tilsynet spør om
Spørsmålene er nesten alltid de samme: har dere avtale med godkjent BHT, hva står i planen for året, hvilke oppdrag er faktisk utført, og hvordan er funnene fulgt opp. Avtalen alene svarer bare på det første spørsmålet.
Det enkleste botemiddelet er å legge BHT-planen inn i den samme årshjulet som vernerunde, FSE-oppfriskning og gjennomgang av internkontrollen. Da svarer de fire spørsmålene seg selv, og bistanden blir brukt til noe før året går ut.
Vanlige spørsmål
Må en enmannsbedrift ha bedriftshelsetjeneste?
Plikten følger av at virksomheten har arbeidstakere. Et enkeltpersonforetak uten ansatte har ikke arbeidstakere å verne, men i det øyeblikket du ansetter én person i en bransje på listen, inntrer plikten.
Kan vi bruke fastlegen i stedet for BHT?
Nei. Plikten er å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste med den tverrfaglige kompetansen forskriften krever. En fastlege behandler enkeltpersoner og har ikke rollen i virksomhetens systematiske HMS-arbeid.
Hva koster det, og kan vi dele avtale med et annet firma?
Prisen settes i markedet og avhenger av antall ansatte og omfang. Flere virksomheter kan bruke samme leverandør, men hver virksomhet må ha sin egen avtale og sin egen plan — risikobildet er ikke det samme selv om bransjen er det.
Er BHT det samme som HMS-rådgiver?
Nei. En HMS-rådgiver kan hjelpe med systemer og dokumenter, men bare en godkjent bedriftshelsetjeneste oppfyller kravet i aml. § 3-3. Mange bruker begge, og da bør det være avklart hvem som gjør hva.
Les videre
- Arbeidsmiljøutvalg — når plikten inntrer, og hva utvalget kan bestemme — BHT-planen og årsrapporten skal behandles i utvalget.
- Støy på arbeidsplassen — verdiene som utløser plikter, og støyen som glemmes — Støy er en av eksponeringene som utløser helseundersøkelse.
- Internkontroll — de åtte punktene, og de fire som må være skriftlige — Bistanden fra BHT er en del av det systematiske HMS-arbeidet.
- Samtidighetsfaktor — Anslaget på hvor mye av den samlede kurskapasiteten som faktisk brukes samtidig.
- Ergonomi — kravet som handler om skuldre, knær og de neste tjue årene — Kravet i aml. § 4-4, de fire belastningene i elektrofaget, og tiltakene som virker.
- Elektromagnetiske felt — kravet som treffer arbeid nær store strømmer — Når EMF-vurdering kreves, hvilke arbeidsoperasjoner det gjelder, og hensynet til implantater.