Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Varmetap og effektbehov: fra U-verdier til watt i rommet

Effektbehovet til et rom er summen av to tap: varmen som går gjennom vegger, tak, gulv og vinduer, og varmen som følger med lufta ut. Begge regnes mot temperaturforskjellen mellom inne og ute på den kaldeste dimensjonerende dagen, og til sammen gir de tallet som avgjør hvor mange watt varmekilde rommet trenger.

Hjemmel og kilde

Beregningsprinsippet følger metoden i NS-EN 12831 for dimensjonerende varmetap; verdiene for U og luftskifte hentes fra byggets egen dokumentasjon eller fra TEK-kravene som gjaldt da bygget ble oppført. Dimensjonerende utetemperatur er stedsavhengig og hentes fra klimadata for kommunen.

To tap, to formler

Transmisjonstapet er varmen som ledes gjennom bygningsdelene: Q_trans = Σ(U × A) × ΔT. U er varmegjennomgangskoeffisienten i watt per kvadratmeter og kelvin, A er arealet av hver flate, og ΔT er temperaturforskjellen.

Ventilasjonstapet er varmen som følger med lufta: Q_vent = 0,33 × n × V × ΔT. Konstanten 0,33 er luftas varmekapasitet i wattimer per kubikkmeter og kelvin, n er luftskiftet i omsetninger per time, og V er rommets volum.

Summen er effektbehovet: Q = Q_trans + Q_vent. Har bygget balansert ventilasjon med varmegjenvinning, reduseres ventilasjonsleddet med gjenvinnerens virkningsgrad — men infiltrasjonen gjennom utettheter kommer i tillegg og forsvinner ikke.

  • ΔT settes mot dimensjonerende utetemperatur for stedet, ikke mot årsmiddel
  • Gulv mot grunn har lavere ΔT enn gulv mot friluft — jorda er varmere enn lufta
  • Kuldebroer legges på som et tillegg, typisk i størrelsesorden ti prosent

Eksempel: et soverom på 20 kvadratmeter

Rommet er 4 × 5 meter med 2,4 meters takhøyde, altså 20 kvadratmeter og 48 kubikkmeter. To yttervegger, ett vindu på 3 kvadratmeter. Innetemperatur 22 grader, dimensjonerende utetemperatur −20, altså ΔT = 42.

Yttervegg: (4 + 5) × 2,4 = 21,6 kvadratmeter, minus vinduet gir 18,6. Med U = 0,18 blir det 3,35 watt per kelvin.

Vindu: 3 kvadratmeter med U = 0,8 gir 2,4 watt per kelvin.

Tak: 20 kvadratmeter med U = 0,13 gir 2,6 watt per kelvin. Gulv mot grunn: 20 kvadratmeter med U = 0,15 gir 3,0 watt per kelvin, men mot en jordtemperatur som gir omtrent halve ΔT, så det regnes som 1,5.

Sum: 3,35 + 2,4 + 2,6 + 1,5 = 9,85 watt per kelvin. Transmisjonstap: 9,85 × 42 = 414 watt.

Ventilasjonen og summen

Med et luftskifte på 0,5 omsetninger i timen: Q_vent = 0,33 × 0,5 × 48 × 42 = 333 watt.

Samlet effektbehov: 414 + 333 = 747 watt. Med ti prosent påslag for kuldebroer: cirka 820 watt.

Per kvadratmeter gir det 820 / 20 = 41 watt. Det er i den størrelsesorden man forventer i et rom med to yttervegger i et bygg med moderne isolasjon, og det er nyttig å kjenne igjen — men det er et resultat, ikke en inngangsverdi.

Har rommet balansert ventilasjon med 80 prosent gjenvinning, faller ventilasjonsleddet til rundt 67 watt, og samlet behov til under 500. Det er forskjellen mellom en ovn på 800 watt og en på 500, altså mellom to helt ulike varmeløsninger.

Fra watt til valg av varmekilde

Tallet er effekten rommet trenger på den kaldeste dagen, med alle dører lukket og ingen mennesker inne. Det er bevisst konservativt: en varmekilde som akkurat dekker behovet på papiret vil ligge på full effekt hele vinteren og aldri ta igjen etter en luftetime.

Skal rommet varmes med varmekabel i gulv, er dette tallet inngangen til den beregningen: effektbehovet delt på fri gulvflate gir watt per kvadratmeter, og det er den verdien som velger kabel og senteravstand.

Skal det varmes med panelovn, velges nærmeste standardstørrelse oppover — men da med termostat, slik at overkapasiteten ikke blir overforbruk.

Og skal det varmes med varmepumpe, husk at oppgitt effekt gjelder ved en bestemt utetemperatur. Ytelsen faller når det blir kaldt, altså akkurat når regnestykket over gjelder.

Hvor det forenklede regnestykket ikke holder

Metoden over er en forenkling av den fullstendige beregningen. Den tar ikke hensyn til solinnstråling, til varmetilskudd fra mennesker og utstyr, eller til hvordan rommet henger sammen med naborommene.

For et vanlig oppholdsrom er forenklingen god nok, og feilen ligger på den trygge siden. For et rom med store glassflater mot sør, for en hall med port som åpnes ofte, eller for et bygg der varmeanlegget skal dimensjoneres samlet, holder den ikke — der er det den fullstendige metoden i NS-EN 12831 som gjelder.

Det praktiske skillet: skal du velge en ovn til et rom, regn selv. Skal du dimensjonere et varmeanlegg for et bygg, er det en energiberegning og ikke et overslag.

Vanlige spørsmål

Kan jeg bare gange kvadratmeter med et fast watt-tall?

Til en grov følelse, ja — men tommelfingerregelen bommer nøyaktig der det betyr mest. Et hjørnerom med to yttervegger og stort vindu kan trenge dobbelt så mye som et innerom av samme størrelse. Regelen er et resultat du kan kjenne igjen, ikke en metode du kan dimensjonere etter.

Hvilken utetemperatur skal jeg regne med?

Den dimensjonerende utetemperaturen for stedet, som er en statistisk lav temperatur og ikke den laveste noensinne målte. Den varierer mye i Norge, og en beregning gjort med Oslo-tall er direkte feil i innlandet. Hent verdien for kommunen før du regner.

Les videre