Hjemmel og kilde
Alminnelig nøkkeltall for varelager i bedriftsøkonomi. Vareforbruk og lagerverdi hentes fra bedriftens eget regnskap; plikten til å telle og verdsette varelageret ved årsslutt følger av bokføringsforskriften kapittel 6 om dokumentasjon av varelager.
Formelen og hvilke tall som skal inn
Omløpshastighet = vareforbruk i året / gjennomsnittlig lagerverdi.
Vareforbruket er varekostnaden i regnskapet, altså innkjøpspris på det som faktisk er brukt — ikke omsetningen. Bruker du omsetningen, blander du inn påslaget og får et tall som ser bedre ut enn det er.
Gjennomsnittlig lagerverdi er ideelt sett et snitt av flere målinger gjennom året. Har du bare inngående og utgående balanse, bruker du snittet av de to — men vær klar over at et lager som er talt i romjula gjerne er på årets laveste nivå.
Liggetid i dager = 365 / omløpshastighet.
Eksempel: en bedrift med 620 000 på lager
Vareforbruk i året: 4 200 000 kroner til innkjøpspris. Lagerverdi ved inngangen: 580 000. Ved utgangen: 660 000. Gjennomsnitt: 620 000.
Omløpshastighet = 4 200 000 / 620 000 = 6,8 ganger i året.
Liggetid = 365 / 6,8 = 54 dager.
En vare står altså i snitt nesten to måneder i hylla. Om det er bra eller dårlig avhenger av hva slags bedrift det er: en ren servicebedrift med lager i bilene bør ligge høyere, mens en bedrift som gjør større installasjonsprosjekter naturlig binder mer.
Det viktigste er ikke nivået, men retningen. Faller omløpet fra 6,8 til 5,2 uten at omsetningen har endret seg, har lageret vokst med en femdel — og det er penger som har flyttet seg fra konto til hylle.
Snittet skjuler alt
Et samlet omløp på 6,8 kan bestå av en tredel av verdien som snur tjue ganger i året, og en tredel som ikke har snudd på tre år. Gjennomsnittet gir deg ingen av delene.
Regn derfor per varegruppe, og lag i tillegg en liste over varer som ikke har hatt bevegelse på tolv måneder. Den listen er som regel kortere enn folk frykter i antall og større enn de tror i kroner, fordi det er de dyre spesialvarene som blir liggende.
Praktisk fremgangsmåte: sorter lagerverdien fallende og se på de tjue øverste linjene. Det er nesten alltid der halve verdien ligger, og det er også der en beslutning faktisk flytter noe.
Deretter tar du de tre eller fire varegruppene som binder mest, og spør for hver av dem: hvorfor har vi dette på lager, i stedet for å hente det hos grossisten samme dag?
Hva som er et bra tall
Det finnes ingen fasit, og et tall som er bra for en bedrift kan være farlig for en annen. Høyt omløp betyr lite bundet kapital, men også høyere risiko for å mangle noe når du står hos kunden.
Kostnaden ved å mangle en vare er en montørtime, en tur til grossisten og en misfornøyd kunde. Kostnaden ved å ha den er kapitalbinding, plass og risiko for ukurans. Det riktige nivået ligger der de to møtes, og det er ulikt per varegruppe.
For standardvarer du bruker hver uke er svaret nesten alltid å ha dem. For spesialvarer til én kundetype er svaret nesten alltid å bestille dem — og å prise leveringstiden inn i tilbudet i stedet for å binde penger i hylla.
Mål utviklingen mot deg selv, kvartal for kvartal. Det er den eneste sammenligningen som er gyldig.
Vanlige spørsmål
Skal materiell i bilene telles med i lageret?
Ja. Det er varer bedriften eier, de er kjøpt inn og ikke fakturert, og de binder kapital på nøyaktig samme måte som i hovedlageret. I mange elektrikerbedrifter er summen i bilene større enn den på lageret, og et lagertall uten dem er ikke et lagertall.
Hvorfor faller omløpet når vi vokser?
Fordi lageret ofte vokser før omsetningen gjør det: flere biler, flere varegrupper, flere kundetyper. Det er normalt en periode, men det bør snu. Fortsetter omløpet å falle to år på rad mens omsetningen stiger, er lageret ikke lenger et arbeidslager — det er et arkiv.
Hvordan verdsetter jeg lageret?
Til anskaffelseskost, og til virkelig verdi hvis den er lavere. Ukurante varer skal nedskrives, og det er både et regnskapsspørsmål og et ryddespørsmål: en vare som er verdsatt til full pris i systemet og verdiløs i hylla gjør både lagernøkkeltallet og resultatet feil.
Les videre
- Kapitalbinding i varelager: regn hva lageret koster å ha — Hva liggetiden koster i kroner regnes ut der, med rente og lagerkostnad.
- Svinn på lager: formelen, prosenten og de fire årsakene — Differansen mellom bokført og talt lager er den andre målingen på det samme lageret.
- Vareopptelling: slik gjennomfører og dokumenterer du den — Tellingen er det som gir tallene begge nøkkeltallene bygger på.
- Hvor mange egenmeldingsdager har en ansatt? — Tre kalenderdager om gangen, fire ganger i året — arbeidsgiver kan utvide, ikke innskrenke.