Hjemmel og kilde
Korreksjonsfaktorer for gruppering, og avstanden som gjør at kabler ikke lenger regnes som gruppert, er beskrevet i NEK 400 delnorm 52; verdiene slås opp der. Sammenhengen mellom vernets merkestrøm og korrigert Iz følger av delnorm 43.
Hva som teller som én gruppe
To kabler er gruppert når de ligger så tett at varmen fra den ene når den andre. Standarden angir en avstand der grupperingen opphører, og kriteriet er knyttet til kabelens egen diameter — ligger kablene lenger fra hverandre enn den avstanden, regnes de ikke som gruppert.
Det gir en praktisk regel: kabler som ligger i ett lag med luft imellom er billigere enn kabler som ligger i bunt, selv om de går samme vei og samme lengde.
Det er kursene som telles, ikke kablene. En trefas kurs med fire ledere er én kurs, mens fire enfas kurser i samme rør er fire — og det siste gir langt hardere faktor enn det første, selv om antall ledere er likt.
Eksempel: ni kurser i én bunt mot tre bunter
Ni enfas kurser på 2,5 kvadratmillimeter skal fram i samme trasé. Tabellverdien for forleggingsmåten er slått opp til 24 ampere.
Alt i én bunt: grupperingsfaktoren for ni kurser er slått opp til 0,50. Iz = 24 × 0,50 = 12 ampere per kurs. Vernet må ned til 10 ampere, eller kabelen opp til 4 kvadratmillimeter på alle ni.
Delt i tre bunter à tre kurser, med avstand mellom buntene: faktoren for tre kurser er slått opp til 0,70. Iz = 24 × 0,70 = 16,8 ampere per kurs, og 16 A-vernet holder.
Samme kabel, samme trasé, samme kurser. Forskjellen er en halvtimes planlegging på kabelbroen, og den betaler for seg selv i materiell alene.
Slik planlegger du traséen
Legg i ett lag når du kan. En kabelbro der kablene ligger ved siden av hverandre med litt luft er mye bedre enn en der de ligger i tre lag oppå hverandre, og forskjellen står i faktoren.
Del de store buntene tidlig. Det er lettere å legge tre rør enn å regne seg ut av at ni kurser i ett rør ikke tåler vernet, og det gir dessuten en trasé som lar seg utvide senere.
Og noter hva som ble forutsatt. Faktoren du regnet med gjelder det antall kurser som lå der da du regnet. Kommer det tre kurser til i den samme broen om to år, er beregningen ugyldig — og den eneste som kan oppdage det, er den som finner notatet ditt i dokumentasjonen.
Vanlige spørsmål
Gjelder faktoren for kabler som ligger i ulike lag?
Ja, og det er verre enn å ligge ved siden av hverandre. Kabler i flere lag har dårligere kjøling enn kabler i ett lag, og standarden har egne faktorer for det. En bro som fylles opp i høyden er den vanligste måten et anlegg mister kapasitet på uten at noen har endret en kurs.
Telles reservekurser som ikke er i bruk?
Nei, ikke så lenge de faktisk ikke fører strøm. Men de telles i det øyeblikket noen kobler dem til, og det skjer uten at noen regner på nytt. Derfor er det ryddigst å ta dem med i beregningen fra starten hvis de er ment å bli brukt.
Kan jeg regne med at ikke alle kursene er belastet samtidig?
Standarden åpner for det, men forutsetningen må være reell og dokumentert. Kurser som er gjensidig utelukkende i styringen kan behandles slik. En antakelse om at brukeren neppe bruker alt samtidig, holder ikke som begrunnelse.
Hvilken kurs i bunten er dimensjonerende?
Den som er hardest belastet i forhold til sin egen korrigerte Iz. Faktoren gjelder alle kablene i gruppen, men det er den som ligger nærmest grensen som avgjør om noe må endres. Regn derfor alle, ikke bare den groveste.
Les videre
- Kabelkapasitet i rør: Iz når varmen ikke slipper ut — Rør er den formen for gruppering som gir hardest faktor, og den regnes på samme måte.
- Parallelle kabler: når to ledere skal dele én strøm — Parallellførte ledere grupperer seg selv, og faktoren gjelder også der.
- Kabelbro — Hvordan kablene legges i broen er akkurat det grupperingsfaktoren måler.
- Fyllingsgrad i rør: arealformelen og trekkelengden — Sum av kabelareal delt på rørets innvendige areal, under 40 prosent. Bøyene avgjør resten.