Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Fyllingsgrad i rør: arealformelen og trekkelengden

Fyllingsgraden er summen av kablenes tverrsnittsareal delt på rørets innvendige areal, og praksis er å holde seg under 40 prosent. Det tallet handler ikke om varme, men om at kabelen skal kunne trekkes uten å skades — og på et strekk med flere bøyer er det trekkekraften og ikke arealet som setter den virkelige grensen.

Hjemmel og kilde

Sirkelens areal og alminnelig trekkepraksis for installasjonsrør. Kravet om at kabler skal kunne trekkes og skiftes uten skade, og valg av rørsystem, er beskrevet i NEK 400 delnorm 52. Rørprodusentens tabeller for antall ledere per rørdimensjon er den praktiske fasiten. Merk at fyllingsgrad og strømføringsevne er to uavhengige beregninger.

Formelen: areal mot areal

Arealet av en kabel er A = π × d² / 4, der d er kabelens ytre diameter. Arealet av røret regnes med den innvendige diameteren på samme måte.

Fyllingsgrad = Σ A_kabel / A_rør.

Legg merke til at arealet går med kvadratet av diameteren. En kabel som er 20 prosent tykkere tar 44 prosent mer plass, og det er derfor et rør som tok tre kabler i går ikke tar tre av en litt grovere type i dag.

Vil du regne andre veien — hvilken rørdimensjon trengs for n like kabler — snur du formelen: D_innvendig = d × √(n / 0,4).

  • Bruk innvendig diameter på røret, ikke den som står på merkingen
  • Ytre diameter på kabelen står i kabelprodusentens datablad
  • Arealet vokser med kvadratet — små forskjeller i diameter blir store i plass

Hvorfor grensen ligger rundt 40 prosent

Grensen er ikke et forskriftskrav med et tall, men en praksis som har vokst fram av at kabler skal kunne trekkes inn og ut igjen uten å bli skadet.

Med én kabel i røret kan du fylle mer, fordi kabelen ligger rett og friksjonen er lav. Med to blir det verre, fordi de legger seg ved siden av hverandre og ikke i sentrum. Med tre eller flere legger de seg i en trekant som utnytter arealet dårlig, og da er 40 prosent et fornuftig tak.

Det virkelige kravet er funksjonelt: kabelen skal kunne trekkes uten at kappen skades, og den skal kunne skiftes senere. Et rør som er fullt i dag er et rør ingen kan bruke om ti år, og da er poenget med å legge rør borte.

Eksempel: et 20-millimeters rør

Et installasjonsrør merket 20 millimeter har en innvendig diameter på rundt 14,5 millimeter. Arealet blir π × 14,5² / 4 = 165 kvadratmillimeter.

Førti prosent av det er 66 kvadratmillimeter.

En 3G2,5 installasjonskabel har en ytre diameter på rundt 10,5 millimeter, altså et areal på π × 10,5² / 4 = 86,6 kvadratmillimeter.

Én slik kabel fyller 86,6 / 165 = 52 prosent av røret. Det går an å trekke, men det er over den praktiske grensen, og to får du ikke inn i det hele tatt.

Skal du ha to, snur du formelen: D = 10,5 × √(2 / 0,4) = 10,5 × 2,24 = 23,5 millimeter innvendig, altså et rør på 32 millimeter. Skal du ha tre: 10,5 × √7,5 = 28,8 millimeter innvendig, som også lander på 32.

Bøyene er den virkelige grensen

Arealet forteller om kablene får plass. Trekkekraften forteller om du får dem inn.

Friksjonen vokser eksponentielt med den samlede bøyevinkelen på strekket. Hver 90-graders bøy øker trekkekraften kraftig, og etter tre bøyer er kraften mangedoblet selv om fyllingsgraden er den samme. Praksisregelen er at samlet bøyevinkel mellom to trekkepunkter holdes godt under 360 grader.

Bøyeradien betyr like mye. En skarp bøy gir høy friksjon og kan skade kappen; produsenten oppgir minste bøyeradius, og på et rør med kabel i er den ofte større enn folk tror.

Praktisk konsekvens: et rett rør på tjue meter kan trekkes fullt til 40 prosent. Et rør på fem meter med tre bøyer bør ligge vesentlig lavere, og bør ha et trekkepunkt underveis. Fyllingsgraden alene har aldri fortalt hele historien.

Vanlige spørsmål

Er 40 prosent et krav i forskrift?

Nei. Det er et anerkjent praksistall som følger av kravet om at kabler skal kunne legges og skiftes uten skade. Kravet i regelverket er funksjonelt, og det er rørprodusentens tabeller og kabelens minste bøyeradius som er den konkrete fasiten på et gitt strekk.

Kan jeg regne fyllingsgrad på flere ulike kabler?

Ja, summer arealene hver for seg og del på rørets areal. Blandede dimensjoner utnytter faktisk plassen litt bedre enn like kabler, fordi de tynne fyller mellomrommene — men det gjør også trekkingen tyngre, fordi de klemmes mot hverandre. Regn derfor konservativt.

Har fyllingsgraden noe med strømføringsevnen å gjøre?

Nei, det er to uavhengige beregninger. Fyllingsgraden handler om plass og trekking; strømføringsevnen handler om varme og gruppering. Et rør kan være godt innenfor på areal og likevel gi en kurs som ikke tåler vernets merkestrøm, og begge må regnes.

Les videre