Hjemmel og kilde
Skatteloven §§ 14-40 og 14-43 om aktivering og avskrivning av driftsmidler, og forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) om krav til utstyr og verneutstyr.
Skill mellom må og kan
Måleinstrumenter for sluttkontroll, verneutstyr og utstyr som kreves for å utføre arbeidet forsvarlig, er ikke investeringsvurderinger. De er en forutsetning for å drive, og de skal være i orden og kalibrert. Diskusjonen der handler om innkjøpspris og levetid, ikke om det lønner seg.
Alt annet er valgfritt og krever begrunnelse. Et batteridrevet verktøy som erstatter et med ledning, en presse som gjør en operasjon raskere, en kabelvinsj: alle sparer tid, men bare noen sparer nok tid til å forsvare prisen.
Regn nedbetalingstiden
Anslå hvor mange minutter verktøyet sparer per gang, og hvor mange ganger i året det brukes. Gang med bedriftens dekningsbidrag per time, ikke med timeprisen. Del investeringen på den årlige besparelsen.
Er nedbetalingstiden under ett år, er beslutningen enkel. Mellom ett og tre år krever det at bruksfrekvensen holder. Over tre år bør du spørre om verktøyet i det hele tatt kommer til å bli brukt så ofte, eller om det ender på hyllen. Verktøy som ikke brukes, er den vanligste formen for tapt investering i en håndverksbedrift.
- Minutter spart per gang, ganger antall ganger i året
- Regn med dekningsbidrag per time, ikke timepris
- Under ett år: enkelt ja. Over tre år: sannsynligvis nei
Blir den sparte tiden fakturerbar?
Dette er spørsmålet som avgjør de fleste verktøyregnestykker. Sparer verktøyet tjue minutter på en jobb, og montøren bruker de tjue minuttene på neste jobb, har du økt kapasiteten og regnestykket holder.
Sparer det tjue minutter og montøren kommer tjue minutter tidligere hjem, har du kjøpt en kortere arbeidsdag. Det kan være riktig, særlig hvis det reduserer slitasje eller gjør at folk blir værende, men da er begrunnelsen en annen og bør sies høyt. Verktøy på fastpriskontrakter er et unntak: der går den sparte tiden rett i margin uansett.
Ett sett per bil, eller deling
Utstyr som brukes daglig, bør finnes i hver bil. Utstyr som brukes noen ganger i måneden, deles fra sentrallageret. Utstyr som brukes noen ganger i året, leies.
Delt utstyr krever et system for hvem som har det, ellers går tiden med til å lete. En enkel utlånsliste eller et register med navn løser det. Regelen er den samme som for lager: høy frekvens desentralisert, lav frekvens sentralisert, svært lav frekvens ikke eid i det hele tatt.
Vanlige spørsmål
Bør montørene få velge verktøy selv?
Innenfor en ramme, ja. Verktøy er personlig, og en montør som har valgt selv, tar bedre vare på det. Sett en årlig ramme per person og la ham disponere den innenfor godkjente kvalitetskrav.
Når må måleinstrumenter kalibreres?
Følg produsentens anvisning og bedriftens egen rutine, og dokumenter kalibreringen. Et instrument uten gyldig kalibrering svekker verdien av sluttkontrollen og er et vanlig funn ved tilsyn.
Kan vi utgiftsføre verktøy direkte?
Anskaffelser under grensen i skatteloven § 14-40, eller med kort levetid, kan utgiftsføres direkte. Større og varige driftsmidler skal aktiveres og avskrives. Sjekk gjeldende beløpsgrense.
Les videre
- Verktøy og utstyr: slik holder du orden med et enkelt register — Register, ansvar og kalibrering etter at investeringen er gjort.
- Investeringsbudsjett for elektrikerbedriften: hva, når og med hvilke penger — Verktøy hører hjemme i den samlede investeringsplanen.
- Selvkost per montørtime: slik regner du hele kostnaden — Verktøykostnaden inngår i selvkosten per montørtime.
- Beholde montører i et stramt marked: det som faktisk virker — Verktøy som virker, er et av tiltakene som får folk til å bli.