Hjemmel og kilde
Forskrift om utførelse av arbeid, kapitlet om arbeid i høyden, med PVU-regelverket for personlig verneutstyr i kategori III og produsentenes krav om periodisk kontroll.
Fallsikring er et system, ikke en sele
Utstyret består av fire deler som må passe sammen: en helsele som fordeler kreftene ved et fall, en forbindelsesline med falldemper som begrenser stoppkraften, et forankringspunkt som tåler belastningen, og nok fritt fallrom under arbeidsstedet.
Det siste er det som oftest svikter. En line med falldemper trenger flere meter under forankringspunktet for å bremse opp før kroppen når bakken eller et hinder. Ved arbeid på en mesanin eller lavt tak kan fallrommet være for lite uansett hvor riktig utstyret er, og da må løsningen være å hindre fallet, ikke å bremse det.
Forankringspunktet er ledd nummer én
Et forankringspunkt skal tåle belastningen fra et fall, ikke bare vekten av en person. En kabelbro, et rør eller en ventilasjonskanal er ikke forankringspunkter selv om de ser solide ut. På bygg med permanent fallsikringsanlegg finnes det dokumenterte punkter, og de skal brukes.
Der det ikke finnes et sikkert punkt, er valget mellom å etablere et, å bruke kollektiv sikring i stedet, eller å ikke gjøre jobben slik. Det er en beslutning som må tas før montøren står i høyden, for det er en beslutning man ikke tar godt når man allerede er oppe.
Kontroll: før hver bruk og minst hver tolvte måned
Brukeren skal kontrollere utstyret visuelt før hver bruk: sømmer, bånd, kroker, låsemekanismer og falldemper. I tillegg skal utstyret gjennom en periodisk kontroll av en kompetent person minst hver tolvte måned, og kontrollen skal dokumenteres.
Utstyr som har vært utsatt for et fall skal tas ut av bruk, uansett hvor helt det ser ut. Falldemperen er en engangsartikkel, og selen kan ha skader som ikke er synlige. Produsentene setter også en levetid, og den gjelder selv om utstyret har ligget ubrukt i esken.
- Visuell kontroll av brukeren før hver bruk.
- Dokumentert periodisk kontroll minst årlig.
- Kassering etter fall, uten unntak.
- Følg produsentens levetid og lagringskrav.
Redningsplanen: hengetraume
En person som henger urørlig i en sele, kan utvikle hengetraume i løpet av kort tid fordi blodet samler seg i bena. Det betyr at et vellykket fall — der utstyret gjorde jobben — likevel kan bli livstruende hvis nedhentingen tar lang tid.
Derfor skal det foreligge en plan for hvordan en person skal hentes ned, og planen må virke uten at man må vente på nødetatene. Det innebærer utstyr på stedet, folk som vet hvordan det brukes, og at ingen arbeider alene der fallsikring er nødvendig. Dette er punktet som mangler i nesten alle rutiner vi ser beskrevet.
Opplæringen som må dokumenteres
Bruk av fallsikringsutstyr krever opplæring som skal kunne dokumenteres. Opplæringen skal dekke valg av utstyr, tilpasning av selen, valg og vurdering av forankring, beregning av fritt fallrom, kontroll før bruk, og redning.
En gjennomgang på fem minutter i bilen dekker ingen av delene. Utstyr uten opplæring er den kombinasjonen som gir falsk trygghet: montøren tar større sjanser fordi han har sele på, uten at selen faktisk er koblet til noe som holder.
Vanlige spørsmål
Hvor ofte skal fallsikringsutstyr kontrolleres?
Brukeren kontrollerer visuelt før hver bruk, og en kompetent person gjennomfører dokumentert periodisk kontroll minst hver tolvte måned. Produsenten kan sette hyppigere intervall for sitt utstyr.
Kan en sele brukes videre etter et fall?
Nei. Utstyr som har tatt opp et fall skal kasseres. Falldemperen er brukt opp, og selen kan ha indre skader som ikke kan ses. Dette gjelder også når fallhøyden var liten.
Må vi ha redningsutstyr på stedet?
Det må finnes en plan som gjør at en hengende person kan hentes ned raskt, og planen må være gjennomførbar med de folkene og det utstyret som faktisk er der. Å regne med brannvesenets stigebil er sjelden en holdbar plan.
Les videre
- Arbeid i høyden — når stigen er lov, og når den ikke er det — Hierarkiet: kollektiv sikring før personlig fallsikring.
- Arbeid på tak — der elektrikeren oftest havner uten å ha planlagt det — Tak er der fallsikring oftest blir eneste mulige løsning.
- Personlig verneutstyr — det arbeidsgiver må betale for, og det som må passe — Fallsikring er verneutstyr i den strengeste kategorien.
- Dokumentert sikkerhetsopplæring — forskjellen på å ha lært og å kunne vise det — Bruken krever opplæring som må kunne dokumenteres.