Hjemmel og kilde
Ohms lov for parallelle motstander, og alminnelig måleteknikk for isolasjonsmåling. Målespenning og minste akseptable verdi for den enkelte anleggstypen slås opp i NEK 400 delnorm 61. Plikten til å verifisere anlegget følger av FEL § 12.
Formelen: alt du måler ligger i parallell
Når du måler isolasjonsmotstand fra samleskinne til jord, måler du alle kursene på én gang. Motstandene ligger i parallell, og da gjelder 1/R_total = 1/R1 + 1/R2 + … + 1/Rn.
For n like kurser blir det enkelt: R_total = R / n. Tjue kurser som hver måler 20 megaohm gir 20 / 20 = 1 megaohm.
Konsekvensen er at et stort anlegg alltid måler lavere enn et lite, uten at isolasjonen er dårligere. Derfor sier en samlet måling lite alene — det er utviklingen over tid, og målingen på den enkelte kursen, som forteller om noe er galt.
Eksempel: 0,4 megaohm på tolv kurser
En underfordeling med tolv kurser måler 0,4 megaohm samlet, og det er lavt nok til at du ikke vil overlevere anlegget.
Du kobler fra og måler hver kurs for seg. Elleve av dem ligger rundt 200 megaohm. Den tolvte måler 0,42 megaohm.
Kontrollregning: de elleve friske i parallell gir 200 / 11 = 18,2 megaohm. Sammen med den dårlige: 1 / (1/18,2 + 1/0,42) = 0,41 megaohm. Det stemmer med den samlede målingen, og beviser at hele avviket ligger i én kurs.
Det er dette regnestykket som gjør søkingen rask: du trenger ikke lete tilfeldig, du kan regne deg fram til om den ene kursen du har funnet forklarer hele tallet, eller om det er flere.
Temperatur og fukt flytter tallet mer enn du tror
Isolasjonsmotstand er sterkt temperaturavhengig. Tommelfingerregelen er at motstanden omtrent halveres for hver tiende grad temperaturen stiger. En kurs som måler 40 megaohm på en kald morgen kan måle 10 megaohm på en varm ettermiddag uten at noe har endret seg.
Fukt gjør det samme, bare raskere. En utvendig koblingsboks som har stått åpen i regnvær kan gi et tall som ser alarmerende ut, og som er tilbake på normalen etter et døgn med varme.
Derfor skal målingen alltid ha temperatur og forhold notert ved siden av verdien. Uten det kan ikke neste måling sammenlignes med denne, og hele poenget med å måle over tid faller bort.
Det som må kobles fra før du måler
Alt som er koblet til trekker ned tallet, og noe av det tar skade. Elektronikk med overspenningsvern innebygd, frekvensomformere, LED-drivere, varmekabeltermostater og annet som har en avledning mot jord, skal kobles fra.
Overspenningsvernet i tavla er den som oftest glemmes. Et SPD leder bevisst mot jord ved høy spenning, og en isolasjonsmåling på 500 V kan være nok til at det begynner å lede — da måler du vernet og ikke kabelen.
Nøytralen skal også kobles fra samleskinnen når du måler kurs for kurs. Er den ikke det, går målestrømmen tilbake gjennom nabokursene, og du måler noe annet enn du tror.
Vanlige spørsmål
Hvilken målespenning skal jeg bruke?
Den avhenger av anleggets nominelle spenning, og verdien slås opp i NEK 400 delnorm 61. Instrumentet har som regel de aktuelle trinnene, og det viktige er å bruke samme spenning ved neste kontrollmåling — ellers kan ikke tallene sammenlignes.
Er lav isolasjonsmotstand det samme som en jordfeil?
Ikke nødvendigvis. En jordfeil er en forbindelse som er lav nok til å drive en strøm som betyr noe. Lav isolasjonsmotstand kan være fukt, aldret isolasjon eller mange kurser i parallell. Men en kurs som måler brøkdeler av en megaohm er en jordfeil i emning, og skal utbedres før anlegget settes i drift.
Hva er polarisasjonsindeks, og trenger jeg den?
Polarisasjonsindeksen er forholdet mellom motstanden målt etter ti minutter og etter ett minutt. Den brukes mest på motorer og store maskiner, der en indeks som synker over årene forteller at isolasjonen aldres. På en vanlig boliginstallasjon gir den lite.
Kan jeg måle isolasjonsmotstand på et anlegg i drift?
Nei. Målingen krever at anlegget er spenningsløst og at lasten er frakoblet — både fordi instrumentet legger på en likespenning som kan ødelegge elektronikk, og fordi målingen ellers blir helt uten verdi. Det er en del av sluttkontrollen, ikke en feilsøkingsmetode på et anlegg som står på.
Hvorfor stiger tallet mens jeg måler?
Fordi isolasjonen lades opp som en kondensator. På lange kabler og store anlegg kan verdien klatre i flere minutter før den stabiliserer seg. Les av når tallet står stille, og noter hvor lenge du ventet — det gjør neste måling sammenlignbar.
Les videre
- Isolasjonsmåling — Begrepet og plassen målingen har i sluttkontrollen er forklart der.
- Lekkasjestrøm: regnestykket bak en jordfeilbryter som slår ut — Lav isolasjonsmotstand og høy lekkasjestrøm er to målinger av det samme problemet.
- Isolasjonsmåling: hva er det og når kreves den? — Når målingen er påkrevd, og hva som skal dokumenteres, er svart på egen side.