Hopp til innhold
ArbeidslinkArbeidslink

Belysningsstyrke: måling i lux, jevnhet og vedlikeholdt verdi

Belysningsstyrke måles i lux i arbeidsplanet, i et rutenett over rommet, og resultatet er to tall: gjennomsnittet og den laveste verdien. Gjennomsnittet sammenlignes med kravet til vedlikeholdt belysningsstyrke for aktiviteten, og forholdet mellom laveste og gjennomsnitt er jevnheten — det er som regel den siste som utløser klagene.

Hjemmel og kilde

Målemetode, rutenett og kravnivåer for belysningsstyrke i arbeidslokaler er beskrevet i NS-EN 12464-1; verdiene for den enkelte aktiviteten slås opp der. Arbeidsmiljøloven kapittel 4 og arbeidsplassforskriften stiller krav om forsvarlig belysning på arbeidsplassen.

Hva som faktisk kreves

Kravet er ikke et tall for et rom, men et tall for en aktivitet. Det er forskjell på et lager der folk går, en pakkelinje der folk leser etiketter, og en benk der noen loddet en krets — og kravene gjenspeiler det.

Verdiene står i NS-EN 12464-1, som er standarden for belysning av arbeidsplasser innendørs. Standarden angir vedlikeholdt belysningsstyrke, jevnhet og blendingsgrense for hver aktivitet, og de tallene skal slås opp der — de kan ikke gjettes ut fra romtypen.

For elektrikeren betyr det to ting: du må vite hva rommet skal brukes til før du kan prosjektere lyset, og du må vite det igjen når anlegget skal måles og godkjennes.

Vedlikeholdt verdi: et nytt anlegg skal måle høyere

Kravet gjelder vedlikeholdt belysningsstyrke, altså det anlegget skal levere på slutten av vedlikeholdsintervallet — når lyskildene har mistet lys, armaturene er blitt støvete og veggene har mørknet.

Vedlikeholdsfaktoren er produktet av flere tap: lyskildens fall i lysstrøm, tidlige feil i lyskilder, tilsmussing av armatur og tilsmussing av rommet. Med en samlet faktor på 0,8 må et nytt anlegg måle 500 / 0,8 = 625 lux for å levere 500 vedlikeholdt.

Måler du et nybygg og finner nøyaktig det kravet sier, har du altså et anlegg som er underdimensjonert fra dag én. Det er den vanligste årsaken til at et lysanlegg oppleves som dårlig etter tre år uten at noe er ødelagt.

  • Vedlikeholdsfaktoren skal være dokumentert, ikke antatt
  • Faktoren forutsetter et vedlikeholdsintervall — uten rengjøring gjelder den ikke
  • Nytt anlegg måles høyere enn kravet, og det er meningen

Rutenettet: hvor du setter måleren

Målingen gjøres i arbeidsplanet, altså i den høyden arbeidet foregår — typisk 0,8 meter over gulv for benk- og kontorarbeid, og gulvnivå for trafikkarealer.

Rommet deles i et rutenett, og du måler i midten av hver celle. Cellene skal være omtrent kvadratiske, og de skal være små nok til at variasjonen mellom armaturene fanges opp. Metoden for å bestemme cellestørrelsen står i NS-EN 12464-1, og for vanlige rom havner man i praksis på celler på rundt en meter.

Vegger og hjørner er egne soner. Standarden skiller mellom arbeidsområdet, det umiddelbare omgivelsesområdet og bakgrunnen, og de tre har ulike krav. Måler du bare midt i rommet, har du målt den enkleste sonen.

Eksempel: en verkstedhall målt i tolv punkter

En hall på 12 × 8 meter måles i tolv punkter, fire ganger tre. Avlesningene: 520, 610, 590, 480, 430, 560, 620, 540, 310, 470, 580 og 450 lux.

Gjennomsnitt: summen er 6 160, delt på 12 gir 513 lux.

Laveste verdi: 310 lux, i hjørnet ved porten.

Jevnhet: Uo = 310 / 513 = 0,60.

Gjennomsnittet ser bra ut. Jevnheten gjør det ikke nødvendigvis — kravet til Uo for aktiviteten slås opp i standarden, og et anlegg som holder gjennomsnittet men bommer på jevnheten oppleves som mørkt der folk faktisk står. Her er svaret én armatur til ved porten, ikke sterkere lyskilder overalt.

Feilkildene i selve målingen

Dagslys er den største. En måling gjort klokka to på ettermiddagen i mars måler solen like mye som anlegget. Mål i mørket, eller mål to ganger og trekk fra bakgrunnen.

Oppvarmingstiden er den nest største. LED-armaturer gir mest lys de første minuttene og stabiliserer seg lavere. La anlegget stå på i minst tjue til tretti minutter før du måler.

Måleren selv er den tredje. Et luxmeter må ha cosinuskorreksjon for å måle riktig når lyset kommer skrått inn, og det må være kalibrert. Et ukalibrert instrument gir tall som ser presise ut og ikke er det.

Og til slutt: din egen skygge. Stå ved siden av måleren, ikke over den, og bruk stativ hvis målingen skal dokumenteres.

Jevnhet og blending er det klagene handler om

Når brukere klager på lys, handler det sjelden om for lite lux i gjennomsnitt. Det handler om at det er mørkt der de jobber mens det er lyst i midten av rommet, eller om at en armatur står rett i synsfeltet.

Jevnheten regnes ut av de samme måletallene og koster ingenting ekstra å dokumentere. Blending vurderes med UGR-metoden, og den tallfestes i prosjekteringen — den kan ikke måles med et luxmeter i etterkant.

Praktisk konsekvens: lever måleprotokollen med gjennomsnitt, minsteverdi og jevnhet for hver sone, ikke bare ett tall for hele rommet. Da har du dokumentert noe som holder når brukeren klager, og du har et grunnlag for å si hva som må gjøres.

Vanlige spørsmål

Må jeg måle lys etter en installasjon?

Det avhenger av hva som er avtalt. Er det prosjektert etter et krav i standarden, er måling den eneste måten å vise at kravet er oppfylt på. I mange kontrakter er en måleprotokoll en del av overleveringen, og da er den også det som avgjør en diskusjon om anlegget er godt nok.

Hvor mye lys taper en LED-armatur over tid?

Det oppgis av produsenten som L-verdi ved et gitt antall brenntimer, for eksempel gjenværende lysstrøm etter 50 000 timer. Den verdien er det som skal inn i vedlikeholdsfaktoren, sammen med tilsmussing. Å anta at LED ikke taper lys er en av de vanligste prosjekteringsfeilene.

Kan jeg bruke en mobiltelefon som luxmeter?

Til å finne ut om noe er åpenbart galt, ja. Til å dokumentere et krav, nei. Kameraets sensor mangler cosinuskorreksjon og er ikke kalibrert, og avviket kan være titalls prosent og variere med innfallsvinkelen. En måleprotokoll krever et instrument som kan vise til kalibrering.

Les videre